Henri Matisse, fransk maler, billedhugger og grafiker. Elev ved École Nationale Supérieure des Beaux-Arts hos Gustave Moreau 1895–98. I 1900 drog han til Sveits og begynte ved hjemkomsten neoimpresjonistiske studier, samtidig som interessen for Paul Cézanne og Paul Gauguin avspeiler seg i flere stilleben, bl.a. hovedverket Luxe, calme et volupté (1904–05, Musée National d'Art Moderne, Paris). Matisse traff tidlig André Derain og Maurice de Vlaminck. 1906 deltok han på Les Fauves-utstillingen, og hans fauvistiske periode, ca. 1905–08, er preget av knitrende fargeprakt, punktvis satt på lerretet ved siden av større homogene fargeflater. Han skiller seg fra de andre i gruppen ved mindre bruk av svart og mindre streng kontur, mens komposisjonen til gjengjeld er fastere. Ca. 1907–08 ble hans interesse rettet mot kubisme.
I årene 1908–11 holdt han en malerskole i Paris, hvor særlig tyske og norske malere var hans elever, blant dem Jean Heiberg, Axel Revold, Per Krohg og Per Deberitz. I disse årene skapte han noen av sine hovedverker, Dansen (1909) og Musikken (1910). I de følgende år malte han en rekke stilleben, interiører og akter som representerer høydepunkter i hans produksjon. Billedplanene er alltid klare, volumene ofte bygd opp ved konvekse buer og hovedformen brettet ut og gitt med tyngde, det hele i en strålende koloritt, med rik bruk av oransje og rødt.
I 1920-årene dempet han virkemidlene, og tegningen blir mer ekspressivt forenklet. Han tok nå opp et av sine mest berømte motiver, den sittende eller liggende kvinne mot en stormønstret arabesk-aktig bakgrunn i sterke, rene farger. Fra ca. 1930 ble formen strammere, og motivene mer naturalistisk oppbygde. Hans dekorative talent kom også til uttrykk i utklipping av flater av farget papir. Denne behandling av to-dimensjonale problemer gav ham forutsetninger som muralmaler. Hans utklippingsteknikk kom ham også til gode som teaterdekoratør. Matisses tegninger og grafiske arbeider utmerker seg særlig ved den elegante og ofte ornamentale streken. Han illustrerte bl.a. Mallarmés Poésies og Baudelaires Les Fleurs du Mal.
Matisse inntar en dominerende plass i fransk og europeisk maleriutvikling. Gjennom sin søken bort fra naturgjengivelsen fant han frem til en avklart form der «likevekt, renhet og ro» er de sentrale begreper. Men selv gjennom hans abstraherende form- og fargebehandling er naturinntrykket og inspirasjonens friskhet alltid bevart. I Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo er Matisse representert med malerier, tegninger og grafikk.
