Tanaelva, elv i Karasjok og Tana kommuner, Finnmark.
Dannes ved sammenløp av elvene Kárášjohka og Anárjohka øst for Kárášjohka tettsted, renner først i nordøstlig, senere i nordlig retning og faller i havet ved botnen av Deanuvuotna (Tanafjorden). Største lengde medregnet kildeelven Kárášjohka 361 km, Norges nest lengste elv. Langs en strekning på 256 km er elven Tana med kildeelvene Anárjohka og Skiehččanjohka grense mot Finland. Nedbørfelt 16 350 km2, hvorav mer enn 2/3 i Norge. Elva renner rolig og kan i største del av sin lengde befares med elvebåt. Ved Ailestrykene og Badje ja Voullegeavnnis (øvre og nedre Storfossen) må båtene trekkes over land. Viktigste bielver fra øst er Ohcejohka (Utsjoki) fra Finland og Polmakelva. Fra vest renner bare mindre bielver til hovedelven Tana.
Geologi
Berggrunnen består av sandstein, skifer, kvartsitt og kalkstein i de ytre deler; på vidda finnes grunnfjell med gneis, kvartsdioritt, gabbro og amfibolitt.
Delta
I Tanafjorden danner elva et delta med deltaplattform utenfor; et av de største deltaene i Europa. Deltaet har tidevannsløp og bølgedannede banker/strandvoller. Ytre del av elveløpet har preg av estuarium med store tidevannsflater/ banker av sand synlige ved lavvann. Deltaet består for en stor del av sand.
Fiske
Tana er en god lakselv, med størst fangst av alle våre lakselver. Der elven danner grense med Finland, har begge lands innbyggere under iakttagelse av visse regler fiskerett på begge sider. Drivgarnfisket etter laks i Tana er enestående og foregår kun i denne elven, og det er kun rettighetshaverne som kan delta i dette fisket.
I 2002 ble det fanget 99 546 kg laks med en gjennomsnittlig størrelse på 4,5 kg i elven; sjøørretfangsten var 4426 kg.
Navn. Det samiske navnet kommer av samisk Dæ(d)no,og finsk Teno, 'storelva'.
