Nasjonalsosialisme, nasjonalsosialisme (hakekors) (bilde)
nazisme, politisk ideologi som oppstod i Tyskland etter den første verdenskrig, parallelt med fascismens fremvekst i Italia. Nasjonalsosialismen bygde på politiske strømninger som gjorde seg gjeldende i Østerrike og Tyskland omkring 1900, spesielt den såkalte völkisch-tenkningen. Hovedtrekkene i ideologien var en overbetont og rasebasert nasjonalisme, antisemittisme og mistillit til de demokratiske styreformene. Nasjonalsosialismen var rettet mot de alle ledende politiske retninger, både marxismen, liberalismen, den borgerlige konservatismen og pasifismen.
Den nasjonalsosialistiske bevegelsen utgikk fra en politisk sekt i München, Deutsche Arbeiterpartei, som var stiftet i 1919. Adolf Hitler, medlem nr. 7 i dette lille partiet, overtok i 1921 ledelsen. Med hjelp av bl.a. Hermann Göring, Joseph Goebbels, Gregor Strasser, Alfred Rosenberg, Rudolf Hess, Wilhelm Frick, Robert Ley og Julius Streicher skapte han etter hvert gruppen om til et totalitært masseparti, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiter-Partei (NSDAP), som grep makten i Tyskland i 1933. De politiske og økonomiske krisene, særlig fra 1929 til 1932, skapte god grobunn for partiet. Ideene, som ble fremført med intens, fargerik og krigersk propaganda, fenget blant alle misnøyde, alle som drømte om en stor fremtid for det tyske folk og en stabil, sterk statsledelse.
Nasjonalsosialismen manglet et klart ideologisk innhold, og det hersker forskjellige oppfatninger innen forskningen om hva som utgjorde dens kjerneelementer. Partiet hadde et program fra 1920 på 25 punkter, som var sterkt agitatorisk preget og utarbeidet av Gottfried Feder, Dietrich Eckart og Hitler. Man bygde også på gjenfortolkninger av nasjonalistiske og raseideologiske forfattere (Nietzsche, Sorel, Gobineau, H. S. Chamberlain m.fl.). Dertil kom forskjellige teorier om «rase- og blodsrenhet» og en ytterst uklar økonomisk teori om antikapitalisme. I tillegg forfektet partiet en konspirasjonsteoretisk begrunnet antisemittisme, der jødene ble beskyldt for å arbeide planmessig for å undergrave tyskerne og "den germanske rase" med det siktemål å erobre verdensherredømme. I sin bok Mein Kampf forsøkte Hitler å gi en sammenfattende oversikt over nasjonalsosialismens ideologiske grunnlag.
På det forfatningsmessige plan gikk bevegelsen inn for totalitetsprinsippet. Alle deler av samfunnet skulle underordnes partiets myndighet og førerprinsippet skulle gjennomføres innenfor alle sider av samfunnslivet. Parti og stat var en enhet. Nasjonalsosialismen hevdet nasjonal enhet og ekspansjon. På det sosiale og økonomiske område ble det innført statlig planøkonomi, med tvungen arbeidsinnsats, forbud mot uavhengige fagforeninger osv. Men en rekke sosiale tiltak skaffet nasjonalsosialismen sympati. Kulturpolitikken var sterkt antiliberal, alle avvikende retninger innen kunst og kultur ble bekjempet og fullstendig ensretting opprettet. Kirkens innflytelse ble begrenset. Særlig uhyggelig var regimets raseideologiske og antisemittiske politikk , som kuliminerte i en hensynsløs og brutal praksis, særlig overfor jødene, men også overfor sigøynere, slavere og såkalte "asosiale".
Nasjonalsosialismen ble et forbilde for totalitære bevegelser i enkelte andre land, heriblant for Vidkun Quislings Nasjonal Samling i Norge, men dens grunntrekk fant aldri særlig tilslutning utenfor Tyskland. Ved Tysklands sammenbrudd 1945 ble alle nasjonalsosialismens organisasjoner forbudt. Senere forsøk på å skape en ny nasjonalsosialisme har ikke vunnet særlig tilslutning. Se nynazisme.
Anbefalte lenker
Anbefalt litteratur
Kershaw, Ian: The Nazi dictatorship. Problems and Perspectives of Interpretation, 1993. Finn boken i bibsys
