Svalbardtraktaten, internasjonal avtale som sikrer Norge suvereniteten over Svalbard, men med visse begrensninger i suvereniteten når det gjelder retten til å drive næringsvirksomhet. Traktaten ble inngått 9. feb. 1920 og trådte i kraft 14. aug. 1925. Den var da ratifisert av Nederland, Storbritannia, Danmark, USA, Italia, Frankrike, Sverige, Norge og Japan. Russland (Sovjet-Russland) var på den tid ikke anerkjent, men bestemmelsene ble også gjort gjeldende for russiske/sovjetiske innbyggere. Senere ble traktaten ratifisert av bl.a. Sovjetunionen/Russland og Canada, i alt 39 land (per 2006).
Bestemmelser
Traktaten slår fast Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over Svalbard, inklusive Bjørnøya, og norske lover og regler gjelder for området. Samtidig er det full anledning for borgere av alle signatarlandene til å bosette seg og å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske i området. Svalbard er i tillegg definert som demilitarisert område.
For håndhevelsen og praktiseringen av bestemmelsene i Svalbardtraktaten, se Svalbard (historie).
Anbefalt litteratur
Rolf Tamnes, "Svalbard og stormaktene. Fra ingenmannsland til kald krig, 1870-1953." Forsvarsstudier 7, 1991 (101 s.)
Torbjørn Pedersen, "International Law and Politics in U.S. Policymaking: The United States and the Svalbard Dispute." Ocean Development & International Law, Volume 42, Issue 1-2, 2011 pages 120-135. DOI:10.1080/00908320.2010.521053.
Kristoffer Bjørklund, Norwegian Oil Policy on Svalbard. The Caltex Case 1960-67. Oslo, Norwegian Institute for Defence Studies, 2009 123 pp., NOK 50.00, ISBN 978-8-2915-7110-2
