Gilgamesj, sumerisk Bilgamesj, mesopotamisk heltekonge. Kan ha vært en konge i Uruk i Sumer rundt begynnelsen av tidlig dynastisk tid (rundt 3000 f.Kr.). Dyrket som gud mot slutten av perioden (etter ca. 2600 f.Kr.). I Ur III-tiden (ca. 2150–2000 f.Kr.) dyrket som underverdenens konge, med tilknytning til solguden Sjamasj.
Etter hvert oppstod en rekke legender omkring den vise heltekongen Gilgamesj. Fem ulike, episke dikt har overlevd i sumeriske tekster fra første halvpart av 2. årtusen f.Kr. (titler fra moderne oversettelser):
1) Gilgamesj og Agga er historien om Gilgamesj' opprør mot kong Agga av Kisj. Temaene er handel, krig og internasjonale kontakter.
2) Gilgamesj og Huwawa (akkadisk Humbaba), også kalt Gilgamesj og Sederskogen og Gilgamesj og De levendes land, er en beretning om Gilgamesj og følgesvennen Enkidu som sammen dreper uhyret Huwawa som av guden Enlil var satt til å vokte sederskogen.
3) I Gilgamesj, Enkidu og Underverdenen, også kalt Gilgamesj og Hulupputreet, omtales et tre som gudinnen Inanna plantet i sin tempelhage i Uruk. Da hun vil felle treet, viser det seg at det er bebodd av tre demoner, en slange, en fugl og Lilit. Gilgamesj klarer å felle treet, men noe går galt, og to viktige gjenstander forsvinner ned i dødsriket. Enkidu vil etterpå hjelpe vennen Gilgamesj, men blir selv værende i dødsriket.
4) Gilgamesj og Himmeloksen er overlevert i fragmenter, men inngår i Gilgamesj-eposets tavle 6 (se nedenfor). Teksten beretter om heltene Gilgamesj og Enkidu som dreper Himmeloksen sendt av gudinnen Inanna (muligens etter at Gilgamesj hadde avvist hennes tilnærmelser).
5) Gilgamesj' død (som kan omhandle Enkidus død) er betegnelsen på noen få fragmenter som fortsatt er dårlig forstått, men som synes å handle om en viktig begravelse.
Gilgamesj-eposet
I gammelbabylonsk tid, kort etter 2000 f.Kr., hadde historiene om heltekongen Gilgamesj og hans bragder utviklet seg til en mer omfattende episk beretning skrevet på akkadisk. Den mest komplette versjonen, med ca. 3000 linjer tekst på 12, bare delvis bevarte, tavler, ble funnet ved utgravningene av assyrerkongen Assurbanipals (668–626 f.Kr.) bibliotek i Ninive, men stammer antagelig fra middelbabylonsk tid (1500–1000 f.Kr). I eposet fortelles det om hvorledes Gilgamesj, som var 2/3 gud og 1/3 menneske, i Uruk fikk høre om villmannen Enkidu som levde på steppene sammen med ville dyr. Gilgamesj får en prostituert til å lure Enkidu til Uruk, der han bryter med ham for å prøve hans styrke. De to blir gode venner og legger ut på mange farefulle ekspedisjoner, bl.a. til sederskogen i vest, der de dreper monsteret Humbaba. Da Enkidu dør (i siste instans en følge av at Gilgamesj har avvist gudinnen Isjtars tilnærmelser), blir Gilgamesj fra seg av sorg. Han bestemmer seg for å søke den eneste overlevende fra den store urfloden, Utnapisjtim, for å vinne evig liv, men mislykkes da han i et uforsiktig øyeblikk mister livsplanten. En slange spiser den mens han bader. Heller ikke Gilgamesj kan unnvike døden. I tavle 12 får han kontakt med Enkidu i underverdenen og får høre om forholdene der.
Gilgamesj-eposet hører med rette til verdenslitteraturens klassikere. Allerede i oldtiden ble det oversatt til flere språk (hettittisk, hurrisk og elamittisk). Ettersom det er gjort funn av fragmenter flere steder, er det som mangler på de 12 tavlene fra Ninive til dels blitt fylt ut. Kjennskapet til eposet har stadig økt idet nye tekster er kommet for dagen. Det er oversatt til norsk ved P. Seyersted: Gilgamesj. Han som så alt. (1967, ny utg. 1996).
