Molekyl, to eller flere atomer bundet sammen til en elektrisk nøytral enhet. Atomene er bundet til hverandre ved kjemiske bindinger slik at molekylet er kjemisk avmettet (ikke et radikal) og dessuten er elektrisk nøytralt (ikke et ion). Heliumgass består av enkeltatomer He, oksygenmolekylet består av to like atomer O2, og i ozonmolekylet av tre like atomer O3. Vanndamp, vann og is består alle av vannmolekyler H2O.
Størrelse
Størrelsen på molekyler varierer enormt fra molekyler som består av to atomer til proteiner og andre makromolekyler som består av flere tusen atomer.
Kjemisk formel
I en kjemisk formel for et molekyl, molekylformel, blir antallet atomer av hvert grunnstoff angitt ved en indeks bak grunnstoffet, f.eks. for vann, H2O, ammoniakk, NH3. En formel som viser hvordan atomene i et molekyl er bundet sammen kalles en strukturformel. Eksempel: Eddiksyre har strukturformelen CH3COOH.
Krefter i molekylet, kjemisk binding
De krefter som holder atomene sammen i et molekyl er av elektrisk natur. Den kovalente binding, også kalt elektronparbindingen, finner man bl.a. hos to-atomige gasser (hydrogen, oksygen, nitrogen osv.), og hos de fleste organiske forbindelsene.
En natriumkloridkrystall er et kubisk gittersystem hvor det i gitterpunktene avvekslende er plassert natriumioner, Na+, og kloridioner, Cl−, og kreftene mellom de motsatt ladede ionene holder det hele sammen. Denne form for kjemisk binding kalles ionebinding. En natriumkloridkrystall er altså ikke bygd opp av molekyler, men av ioner.
Mellom ionebindingen og den kovalente binding finnes mange overganger som under ett kalles polare kovalente bindinger. Se også kjemisk binding.
Heller ikke i metaller, intermetalliske forbindelser og legeringer, finner man noe egentlig molekyl. Dette skyldes at krystallene til slike faser består av en mer eller mindre tettpakket struktur av atomer, og at atomenes valenselektroner kan bevege seg relativt fritt mellom alle atomene. Se metaller.
