Judo, japansk kampsport, en form for bryting hvor man fra stående prøver å kaste motstanderen ned på ryggen eller å holde ham under kontroll nede på matten. Judo praktiseres som mosjons- og beltetrening, som formelle øvelser (kata) hvor grunnleggende teknikker skal utføres korrekt, eller som kamp (shiai). God teknikk og balanse er viktigere enn stor styrke, og man søker å utnytte motstanderens bevegelse til egen fordel. Judo ble utviklet av japaneren Jigoro Kano i 1880-årene ved å fjerne spark og slag fra det våpenløse selvforsvarssystemet jujutsu.
Utstyr
Som i mange andre budoformer foregår trening og konkurranser i judo i et lokale (dojo) hvor hele eller deler av gulvet er dekket av ca. 1×2 m store og vanligvis grønne matter (tatami). Disse var opprinnelig fylt med presset rishalm, nå som regel skumgummi. For judokamper er konkurranseområdet kvadratisk med 8–10 m lange sider (8 m i internasjonale konkurranser), inkludert en ca. 1 m bred randsone av røde matter. Det er omgitt av en minst 3 m bred mattedekket sikkerhetssone.
Judo utøves barføtt i vid bukse og jakke, kvinner også trøye. Drakten (judogi) er laget av bomull eller lignende materiale, og jakken holdes løst sammen ved et knyttet tøybelte rundt livet. Beltefargen angir utøverens dyktighetsgrad. Det er seks læregrader nummerert fra 6 til 1 etter stigende dyktighet, kalt kyu for utøvere 14 år og eldre og mon for yngre utøvere, som ikke kan gradere seg med armbend og kvelninger. Beltefargene er (etter stigende grad) henholdsvis hvit, gul, orange, grønn, blå og brun. Det er også ti mestergrader, kalt dan, nummerert fra 1 til 10 etter stigende dyktighet, hvor beltefargen er svart, men 6.–8. dan (administrasjonsgrader) kan også bære rødt og hvitt belte og 9.–10. dan (honorære grader) rødt belte. Motstanderne har henholdsvis hvit og blå drakt for å skille dem hos publikum og dommere.
Kampregler
I seniorklassen er kamptiden inntil 5 minutter effektiv tid for begge kjønn. Kampene styres av en kampleder, som også bedømmer teknikker og tildeler straffer i samarbeid med to sidedommere utenfor konkurranseområdet. Man starter stående fra midten av konkurranseområdet med et fast ritual hvor konkurrentene viser respekt for hverandre ved å bukke. Utøverne kan score poeng ved å kaste motstanderen ned på matten, eller ved å holde ham fast nede på matten en viss tid. Det er rundt 65 godkjente kast, som kan deles i hånd- og armkast, hoftekast, fot- og benkast, samt kast hvor man drar med seg motstanderen i eget fall (offerkast). Alle kastteknikker bygger på at man griper fatt i motstanderens drakt og prøver å få ham ut av balanse og deretter forsterke ubalansen med egne krefter. Etter et kast, eller hvis man faller, fortsetter kampen nede på matten (newaza). Her prøver man å få kontroll over motstanderen gjennom ulike holdegrep, kvelegrep (halslås) eller låsegrep mot armleddene.
Fra og med 1964 er utøverne delt i vektklasser, per 2005 sju klasser for begge kjønn. I NM, EM og VM konkurrerer man dessuten i åpen klasse, til og med 1984 også OL-øvelse.
Poeng og kampresultat
Man tildeles poeng for godt utførte kast, eller for å holde motstanderen under kontroll nede på matten en viss tid. For et fullverdig kast gis det 10 poeng (ippon), dvs. for et kast utført hurtig, kontrollert og med stor kraft og slik at motstanderen hovedsakelig lander på ryggen. I mattekamp dømmes ippon hvis man holder motstanderen under kontroll i minst 25 s med holdegrep, eller tvinger ham til å gi opp gjennom kvele- eller låsegrep. Nest høyeste poeng, 7 poeng (waza-ari), tildeles kast som er nesten perfekte, eller for holding nede på matten i 20–24 s. Dårligere utførte kast, eller holding på matten i henholdsvis 15–19 s og 10–14 s, tildeles 5 poeng (yuko) eller 3 poeng (koka). Man kan også tildeles straff på to forskjellige nivåer, liten straff (shido) eller stor straff (hansoku-make). Hansoku-make fører til diskvalifikasjon og tapt kamp. Én shido gir motstanderen koka, to shidos gir ham yuko og tre shidos gir ham waza-ari, mens fire shidos tilsvarer hansoku-make.
Kampen vinnes direkte og avsluttes hvis en utøver tildeles ippon eller tildeles waza-ari for andre gang. Med én waza-ari vinner han også direkte hvis motstanderen får tre shidos. En kamp kan også vinnes før tiden ved at motstanderen ikke møter opp, trekker seg under kampen eller blir skadet. En kamp som går tiden ut, vinnes av den som har oppnådd høyere enkeltpoeng enn motstanderen, slik at én waza-ari går foran flere yuko og én yuko foran flere koka. Poengene summeres altså ikke. Hvis motstanderne ikke kan skilles på denne måten, begynner straks en ny kamp hvor den som får det første poenget vinner. Dersom kampen ender poengløs, kåres seierherren av dommerne i samråd (hantei).
Historikk
Japaneren Jigoro Kano (1860–1938) grunnla 1882 en egen treningsskole (Kodokan) i et buddhisttempel i Tokyo. Der utviklet han en ny sport kalt judo ved å fjerne slag, spark, støt og alle farlige grep fra det våpenløse kampsystemet jujutsu. Kano og hans studenter brakte judo til Europa og USA, først til Frankrike og Storbritannia rundt 1890. Senere utviklet han judo videre i sin skole, som fremdeles er et av verdens ledende judosentre. Kano var medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC) fra 1909, men skapte judo først og fremst som en metode for fysisk trening og psykisk selvinnsikt, ikke som en konkurranseidrett (se budo).Etter den annen verdenskrig fikk judo sitt gjennombrudd i vestlige land, og ble raskt en kampidrett med dannelse av internasjonale organisasjoner og mesterskap og etter hvert innføring av vektklasser.
Organisering og konkurranser
Den Europeiske Judounion ble stiftet 1948 og arrangerer EM fra 1951 (kvinner fra 1982). Også europacup for klubblag. International Judo Federation (IJF) ble stiftet 1951. Det har 186 medlemsland (per 2005) og hovedsete i Seoul i Sør-Korea. VM for menn er arrangert fra 1956, for kvinner fra 1980; mesterskapene går nå samtidig annethvert år. Fra 1994 også VM for landslag hvert fjerde år. Judo var olympisk idrett for menn i Tokyo 1964, deretter fra og med 1972, kvinner første gang 1992.
I Norge er judo trent fra 1950-årene. Den første klubben var Norsk Judo og Jiujitsu Klubb, stiftet 1960 av Henrik Lundh, den første norske utøver gradert til 5. dan. Norges Judoforbund ble stiftet 1967 og har ca. 3500 medlemmer (per 2004). NM er arrangert fra 1969, hvor det kåres mestere individuelt og for lag begge kjønn. De beste norske plasseringene i internasjonale mesterskap er VM-sølv og VM-bronse 1982 til henholdsvis Inger Lise Solheim og Heidi Andersen.
