Et onde som staten i egenskap av rettsordenens håndhever tilføyer en lovovertreder pga. overtredelsen og i den hensikt at det skal føles som et onde. Straffartene har i tidens løp vekslet mye. I eldre tid ble dødsstraff og brutale legems- og lemlestelsesstraffer brukt i meget stor utstrekning, men utviklingen er gått i retning av mer humane former for straff. I Norge er fengsel, samfunnsstraff og bot nå de vanlige straffer. Dersom en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff. Se forvaring. På samme vilkår kan en lovbryter som ikke kan straffes fordi vedkommende ikke var tilregnelig på handlingstidspunktet, overføres til tvungen omsorg. I særlige tilfeller kan anvendes rettighetstap, som regel som tilleggsstraff til annen straff. Jf. frihetsstraff, gjeldsfengsel, livsvarig fengsel, straffeloven og strafferettsteorier.
Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av John Christian Elden 6. juli 2012.
Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.
