Peterskirken, kirke i Roma, Vatikanstaten, apostelen Peters gravkirke, den romersk-katolske kirkes hovedkirke, en av verdens største kirker med ca. 212 m lengde og cirka 16 125 m2 grunnflate.
Kirken Notre Dame de la Paix i Yamoussoukro, Elfenbenskysten har en større samlet grunnflate (med utbygg), men Peterskirkens kirkerom er vesentlig større. Det rommer ca. 60 000 mennesker, mens kirken i Yamassoukro har 7000 sitteplasser og 11 000 ståplasser.
Historikk
Etter tradisjonen ble Peter jordfestet på en hedensk begravelsesplass ved siden av sirkuset hvor han ble korsfestet. Ved utgravninger 1941–49 under selve Peterskirken fant man mange rester etter begravelsesplassen, bl.a. en gravgate. Særlig interesse har det knyttet seg til fragmentene av en andaktsnisje (memoria) midt under kirken, fra ca. 170, som må ha ligget over det som på den tid ble antatt å være Peters grav. Diskusjon har også vært reist omkring gravrester som man har ment kan være Peters.
Over nisjen reiste Konstantin den store en praktfull femskipet basilika med kor i vest (over graven), og en stor forgård i øst. Den ble innviet 326, men forfalt etter hvert.
I 1452 gikk derfor pave Nikolaus 5 i gang med en bygning, med form som et latinsk kors, utenom den gamle. Gjennom hele Peterskirkens nesten 200-årige tilblivelseshistorie går så konflikten mellom langkirke (latinsk kors) og sentralkirke (gresk kors). Planene ble utarbeidet av arkitekten Bernardo Rossellino fra Firenze, men arbeidet stoppet tre år senere. Pave Julius 2 tok opp tanken igjen. Bramante gav utkast til en bygning med grunnplan som et likearmet (gresk) kors og stor kuppel; grunnsteinen ble lagt 1506. Etter hans død gikk byggeledelsen 1515 over til Rafael; da han døde, til Antonio da Sangallo d.y. og Baldassare Peruzzi. Disse gikk over til en langskipet kirkeplan, mens Michelangelo 1546 førte planene tilbake til sentralkirken; han forenklet planen, foreslo en høyere kuppel og gjorde arkitekturen mer storslått. Han ble etterfulgt 1564 av Giacomo da Vignola. Så fulgte Giacomo della Porta og Domenico Fontana. De hvelvet kuppelen samtidig med at den ble forhøyet enda litt (1588–90), så den med 42 meters tverrsnitt raget 141,5 m opp fra grunnen til spissen av korset på toppen. Da kirken med unntak av inngangsfasaden var ferdig, besluttet pave Paul 5 i 1606 å forlenge den til latinsk korsform. Derfor ble det bygd på mot øst under ledelse av Carlo Maderno, som 1607–12 førte opp en mektig forhall med barokk søylefasade 115 m lang og 45 m høy, hvoretter kirken ble innviet 1626.
Interiør
Av utstyret i kirken kan nevnes Antonio Filaretes bronsedører (1433–45) i forhallen, Giovanni Berninis bronsetabernakel eller baldakin med vridde søyler over høyalteret (1633) og hans bronseinnfatning av Cathedra Petri (St. Peters stol) i apsis (1665), Peters bronsestatue (tillagt Arnolfo di Cambio, 1200-tallet), Michelangelos Pietà (1500), forskjellige gravmæler over paver utført av Bernini, Antonio Canova o.a., og under gulvet i de såkalte gamle grotter, restene av Konstantins basilika, gamle pavesarkofager med mer.
