By i Italia, hovedstad i Lombardia og i provinsen Milano. Italias nest største by med 1 347 300 innbyggere (2012). Storbyområdet som omfatter provinsen Milano og åtte naboprovinser har over 7,4 millioner innbyggere, og er en av de mest folkerike byregionene i Europa.
Økonomi
Milano er et av Europas viktigste finanssentra og er hovedsete for flere av de største italienske bankene. Børsen i Milano er den største og viktigste i Italia.
Industrien i Milano er mangesidig og omfatter mange store bedrifter innenfor bransjer som jern- og stålindustri, verkstedindustri og petrokjemisk industri. Milano har også mange tekstilfabrikker, og regnes som en av verdens ledende motebyer. Byen er kjent som et viktig sentrum for industridesign, og er også et sentrum for forlagsvirksomhet, markedsføring og reklamevirksomhet. Flere av de store mediehusene i Italia har hovedkontor i Milano.
Infrastruktur
Milano er et viktig trafikk-knutepunkt for hele Nord-Italia. Byen er omgitt av et omfattende motorveinett og er det viktigste knutepunktet for jernbanetrafikken i Nord-Italia.
Byen er omgitt av tre store flyplasser, Malpensa, Linate og Orio al Serio, alle med betydelig internasjonal trafikk. Den største av dem er Malpensa, som ligger 45 km fra sentrum av byen.
Det offentlige transportnettet i byen består av buss, trikk og undergrunnsbane (metro). Det er tre metrolinjer i byen, mens to nye er under bygging. Det finnes også forstadsbaner og lokaltog som frakter passasjerer til og fra byen.
Offentlige institusjoner, kultur m.m
Byen har statsuniversitet og et katolsk universitet, begge fra 1924, teknisk høyskole, landbruks- og handelshøyskoler, kunstakademi og musikkonservatorium og to store biblioteker. Videre finnes tallrike kirker, museer, kunstgallerier, konserthus og teatre, bl.a. operahuset Teatro alla Scala, som med sine 3600 sitteplasser er et av verdens største.
Bybeskrivelse
Milano er en by som har mange store og imponerende monumenter. Det mest iøynefallende er byens domkirke, il Duomo, som ble påbegynt på 1300-tallet og som er et av Europas største kirkebygg. Domkirken er bygd av hvit marmor med fem skip i gotisk stil og er overdådig utsmykket med 2300 statuer. Like i nærheten ligger Galleria Vittorio Emanuele 2 – overbygde fotgjengergallerier med butikker, restauranter og fortauskaféer. De fører til Piazza della Scala med den verdensberømte operaen Teatro alla Scala, bygd 1776–78. Castello Sforzesco ved den store parken Sempione inneholder huset Sforzas palass, hovedsakelig fra 1400-tallet.
Et av de mest kjente museene i byen er Brera-galleriet (Pinacoteca di Brera), som inneholder kunstskatter av blant andre Bellini, Mantegna, Tintoretto, Tizian, Rafael og Caravaggio. Leonardo da Vincis berømte freskomaleri Nattverden befinner seg i refektoriet i klosteret Santa Maria delle Grazie.
Milano hadde i sin tid mange kanaler, og mye av vare- og persontransporten foregikk vannveien. I dag er det bare noen få av dem igjen, deriblant Naviglio Grande, som ble konstruert på 1200-tallet.
I perioden etter 1960 har bybildet i Milano i større og større grad blitt preget av nye og store kontor- og forretningsbygg. Pirelli-skyskraperen fra 1961, som ligger i nærheten av sentralbanestasjonen (Stazione Centrale), var i lang tid Italias høyeste bygning med sine 127 meter, men ble passert i 2010 av Palazzo Lombardia (161 meter), som i sin tur ble forbigått i 2012 av Torre Hines - Cesar Pelli, hovedkontor for banken UniCredit, som med sine 231 meter er Milanos og Italias høyeste skyskraper.
Historie
Milano het i oldtiden Mediolanum. Den ble grunnlagt av gallerne kort etter 400 f.Kr. og kom under romersk kontroll 222 f.Kr. Den viktigste byen i Gallia Cisalpina. Under tetrarkiet og på 300-tallet e.Kr. ofte keiserlig residensby og et politisk og kulturelt sentrum; også bispesete (Ambrosius, biskop 374–397). Da keiser Honorius flyttet sin residens til Ravenna 402, gikk det nedover med byen, som ble plyndret av hunerne ved midten av 400-tallet.
Etter folkevandringskrigene kom Milano 569 under langobardene, som gjorde Pavia til hovedstad. Under ledelse av erkebiskopen stod Milano stadig i motsetningsforhold til de arianske langobarder, inntil Karl den store erobret byen 774. I de urolige tidene som fulgte, ble erkebiskopen den førende i motstanden mot keiser og lensherrer. Milano fikk egen forfatning og gikk i spissen for det lombardiske byforbund, som beseiret keiser Frederick Barbarossa i slaget ved Legnano 1176. På 1200-tallet økte adelsslektenes innflytelse. Huset Visconti fikk herredømmet 1277 og oppnådde hertugtittel 1395. Slekten døde ut 1447, og deretter kom Francesco Sforza til makten. Milano var en av de mektigste statene i Italia i senmiddelalderen.
I 1540 kom byen under Spania, 1706 under Østerrike. Napoleon tok byen 1796 og gjorde den til hovedstad i sitt italienske lydrike.
Etter Wienkongressen kom Milano igjen under Østerrike. I 1848 brøt det ut et opprør som for en tid drev østerrikerne ut av byen. Den norditalienske frihetskampen førte til at Lombardia med Milano ble forent med kongeriket Sardinia 1859 og gikk inn i den nye nasjonalstaten Italia 1861. Som landets fremste industriby har Milano vært utgangspunkt for både arbeiderbevegelsen og fascismen. Under den annen verdenskrig ble byen bombeskadd, men hurtig gjenreist og fornyet.
