Tvangsekteskap, ekteskap som ikke er inngått i overensstemmelse med brudefolkenes frie vilje. I FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter heter det således i vedlegg 3 art. 10 , jfr. vedlegg 5 art. 23, at «Ekteskap må stiftes på grunnlag av et fritt samtykke av brudefolkene». Disse bestemmelsene er bl.a. gjennomført i norsk rett ved ekteskapsloven § 1a, som sier at «Kvinner og menn har samme rett til å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke». En som er blitt tvunget til å gifte seg, kan reise sak for å få ekteskapet kjent ugyldig. En slik sak må reises innen seks måneder etter at vedkommende ble fri for tvangen og ikke senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse, se ekteskapsloven § 16.
Straffen for ved vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig atferd, eller trusler med slik atferd, å tvinge noen til å inngå ekteskap mot sin vilje er fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. I en typisk sak om tvangsekteskap er en far og en stebror av Høyesterett dømt til henholdsvis to og et halvt år og til to års fengsel. Straffebestemmelsen gjelder også hvor ekteskapet er inngått i et annet land. Tvangsekteskap er ikke uvanlig i visse kulturer, men det motarbeides både på nasjonalt og internasjonalt nivå.
