Bolivia er en republikk midt i Sør-Amerika. Landet grenser til Peru og Chile i vest, Brasil i nord og øst, Paraguay og Argentina i sør. Bolivia hadde en betydelig kystlinje mot Stillehavet men mistet den i krig med Chile i 1884. Navnet Bolivia var en honnør til frihetshelten Simón Bolívar, som bidro til at landet ble uavhengig fra Spania i 1824.
Før kolonitiden hørte høylandet og de høyereliggende jungeldalene til inkariket og var bebodd av inka- og aymara-folket. Jungelen var bebodd av ulike etniske grupper med mindre kontakt med omverdenen. Med spanjolenes ankomst ble mestisene (blanding av urinnvånerne og europeerne) den største demografiske gruppen. Landets uavhengighet fra Spania i 1824 førte kun til små endringer for andre enn den lille makteliten av militære og godseiere. Landet har hatt en turbulent politisk historie med mange militærkupp og uroligheter. Revolusjonen i 1952 gav mer makt til arbeidere og bønder men det er fremdeles store økonomiske og kulturelle forskjeller på by og land, fattig og rik. I 2005 skapte Evo Morales historie ved å bli den første presidenten i landets historie som er urinnvåner.
Landet er et av kontinentets fattigste på tross av store forekomster av naturressurser. Noen av årsakene til fattigdommen er mangel på tilgang til havner, politisk ustabilitet og dårlig styring. Den ulovlige framstillingen av og handel med kokain drives i et svært stort omfang og bidrar til at den svarte økonomien i landet er stor.
Geografi og miljø
Bolivia preges av stor variasjon i topografi og natur. Den vestligste delen av landets geografi utgjøres av Andesfjellene, som har sin største bredde i Bolivia. Mellom Andesfjellenes hovedkjeder ligger høysletten (Altiplano), ca. 3600–4000 meter over havet. Videre østover finnes dalene som utgjør overgangen fra høyfjell til lavland. Her finnes flere av de største byene og det drives jordbruk. Den østlige delen består av slettelandskap som i nord går over i Amazonasjungelen.
Klimaet varierer fra konstant hete i jungelen til vintrer med kuldegrader på høysletten og permanent snø på høyfjellene. Plantelivet varierer tilsvarende med en enorm artsrikdom i jungelen, daler med mye jordbruk og goldt høyfjellslandskap.
Folk og samfunn
Folketallet i Bolivia var i 2010 anslått til å være 10,5 millioner, årlig befolkningstilvekst ca 2 % (2009–10) og gjennomsnittlig levealder 69,4 år for kvinner og 65 år for menn. Både fødsels- og dødsratene er høye, med blant annet Sør-Amerikas høyeste spedbarnsdødelighet.
Landets befolkning består av tre hovedgrupper: urinnvånere (ca halvparten), mestiser (drøye en fjerdedel) og direkte etterkommere av europeere (knapt en fjerdedel). Hvem som tilhører hvilken gruppe er ikke alltid lett å si siden disse skillelinjene ofte går mer på økonomi, kultur og klasse enn etnisitet. Av urinnvånerne i høylandet er ca 60 % quechua og 40 % aymara. Disse befolkningsgruppene var en del av inkariket i perioden før den spanske kolonialiseringen av Sør-Amerika. Den øvrige befolkningen tilhører ulike grupper som lever i det østlige lavlandet og hovedsakelig livnærer seg av jakt, sanking og noe jordbruk. Urinnvånerne i Amazonas er fordelt på 18 ulike folkegrupper. Ca. 45 000, fordelt på 9 folkegrupper, lever i de tørrere skogområdene i Gran Chaco.
Ordet ‘indianer’ har vært vanlig å bruke internasjonalt om urbefolkningen selv om det nå er på vei ut, og det spanske ‘indio’/’india’ regnes som sterkt nedsettende.
Bolivia er et forholdsvis tynt befolket land med cirka 8 personer per km2, men befolkningsfordelingen er ujevn. Omkring 75 % er konsentrert til høylandet, spesielt til den nordlige del av Altiplano. Det østlige lavlandsområdet, Oriente, har en tetthet på bare 2 personer per km2. Størstedelen av befolkningen har tradisjonelt vært bosatt på landsbygda, men bybefolkningen er raskt økende og utgjør i dag noe over halvparten av totalen.
Største byer (2010) er Santa Cruz (1 616 000 innb.), El Alto (953 000), La Paz, (835 000), Cochabamba (618 000) og Sucre (284 000). Sucre er, i følge grunnloven, landets formelle hovedstad men regjeringen og statsadministrasjonen ligger i La Paz.
Stat og politikk
Presidenten i Bolivia er både statsoverhode og regjeringsleder. Presidenten utnevner regjeringen, er ansvarlig for utenrikspolitikken, kan utstede dekreter og har også visse lovgivningsfunksjoner. Den lovgivende forsamling består av et senat med 36 medlemmer og et deputertkammer med 130 medlemmer. Valg på president og nasjonalforsamling holdes hvert femte år. Det er stemmerett og -plikt for alle over 18 år.
Politisk er Bolivia en av Latin-Amerikas mest ustabile stater. Siden uavhengigheten av 1824 har landet hatt 16 forskjellige forfatninger og om lag 200 utenomkonstitusjonelle regjeringsskifter.
Frem til 1952 var politikken dominert av et mindre antall familier og de militære maktsentra. En omveltning i 1952 gjorde delvis slutt på de føydale forholdene, men destabiliserte samtidig samfunnet ytterligere. Fagforeningene fikk gradvis mer innflytelse, og har spilt en svært viktig rolle i nyere tid. De bruker ofte streik, blokkering av veier og demonstrasjoner for å få politisk gjennomslag. Sosial uro, økonomiske problemer, korrupsjon og den voksende rolle narkotikaprodusenter og -forhandlere har spilt, har også bidratt til de ustabile forholdene.
Tre–fire partier eller partigrupperinger (en sentrums-høyre-, en høyre- og en populistisk orientert) har dominert politikken, men dette endret seg ved valget av Evo Morales som president i 2005. Partiorganisasjoner, politiske allianser og bevegelser er ustabile og preget av sterke enkeltpersoner. Tendensen til at bevegelser er svært avhengige av enkeltpersoner er på spansk kjent som Caudillismo.
Bolivia er inndelt i ni fylker, alle styrt av en presidentutnevnt prefekt, i 94 provinser, hver ledet av en underprefekt og i over 1000 kantoner, ledet av «corregidores». I hvert departement er det også et folkevalgt råd. Domstolsvesenet består av lokalretter, provinsretter, distriktsretter og en høyesterett med fire kamre (to for sivile saker, en for straffesaker og en for forvaltningssaker).
Cirka 88,5 % av befolkningen tilhører den katolske kirke men det er stor grad av synkretisme (blanding av ulike religioner). Mange av de som er døpt og dermed katolikker vil ha trosoppfatninger det er mer naturlig å klassifisere som tradisjonell naturreligion. Protestantene utgjør 9 % og andre religioner cirka 2,5 %.
Bolivia var offisielt et katolsk land, men etter den nye grunnloven av 2009, er Bolivia nå en sekulær stat.
Historie
Området rundt Titicacasjøen og dalene opp mot Altiplanoet var en del av inkariket og er derfor historisk knytta til Peru og Ecuador. I Kolonitiden ble området styrt av den spanske kongens utsending i Lima og området ble derfor kalt Alto Peru (høy-Peru). Befolkningen i lavlandet var ikke en del av inkariket og bundet sammen mer av språk og kultur enn felles, politiske ledere.
Koloniseringen fikk stor fart da det ble funnet rike sølvforekomster i Potosi men jordbruk delvis ved hjelp av tvangsarbeid var også vanlig. Landet ble uavhengig fra Spania i 1824 men dette førte først og fremst til bedring for den rike eliten som ikke lenger måtte betale skatter til Spania. Det var ikke før i 1952 at godseiernes jord ble gitt tilbake til de lokale innbyggerne. Landet har vært preget av motsetninger mellom ulike økonomiske interesser, regioner og politiske ideologier. Du kan lese mer om Bolivias historie før 1952, fra 1952 til 2000 og etter 2000.
Økonomi og næringsliv
Selv om Bolivia har rike tilganger på naturresurser, er landet det fattigste i Sør-Amerika. Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger var 2400 USD (2003). Bolivias næringsliv er lite utviklet, og har blitt hindret av faktorer som kapitalmangel, et hjemmemarked uten særlig kjøpekraft og en svakt utviklet infrastruktur. Utenlandsinvesteringene i landet er derimot økende, særlig innen petroleumsvirksomheten. Utvinning av mineraler og naturgass står for størstedelen av landets offisielle eksportinntekter. Med hensyn til sysselsettingen er landbruket den viktigste sektor av økonomien.
Det foregår en betydelig illegal eksport av kokainbase og kokain.
Les utdypende artikler omBolivias økonomi og næringsliv og om Mynt, mål og vekt i Bolivia.
Kunnskap og kultur
Bolivias kultur er et resultat av innflytelse fra Spania og urinnvånerkulturene. Dette kan tydeligst sees i folkemusikken der gitar (spansk), charango (gitarlignende instrument brukt i aymara- og quechu-kulturene), panfløyte og quena (fløyter fra før kolonitiden) blir brukt sammen. Et annet sted denne blandingen er tydelig er i Karneval festivalen: der kan en se lange opptog av folk i fargerike kostymer som danser til musikk og alle elementene bærer tydelig preg av både europeiske og amerikanske skikker.
Bolivianske massemedier som under diktaturene var underlagt sensur, uttrykker i dag stemmer fra ulike deler av det politiske landskapet.
Utdanningssystemet i Bolivia er i prinsippet åpent for alle, men tilgangen begrenses i praksis av familiens økonomi.
Bolivia og Norge
Det er få politiske og handelsmessige forbindelser mellom Bolivia og Norge. Norge har ingen ambassade i landet, men er representert ved honorær generalkonsul i La Paz. Den Bolivianske ambassaden som betjener Norge ligger i London.
De fleste nordmenn som bor i Bolivia driver med misjon eller bistand. Noen bolivianere kom til Norge som politiske flyktninger på 70- og 80-tallet.
Bolivianske myndigheter har vært i Norge for å se hvordan de kan legge opp til at staten skal få kontroll over olje- og gassressursene, samtidig som en kan få utenlandske investorer og ekspertise til landet. Evo Morales var på norgesbesøk i 2010, og ble da en av få statsledere som har besøkt Sametinget i Karasjok.
