Versj. 5
Denne versjonen ble publisert av FN-sambandet 23. april 2013. Artikkelen endret 20 tegn fra forrige versjon.

Generalforsamlingen er kanskje det mest sentrale organet i FN. Her kan alle nasjoner komme til orde og bli hørt, uansett hva saken gjelder. Mesteparten av det FN som organisasjon utfører av "ordinært" arbeid blir vedtatt her.

I følge FN-pakten har Generalforsamlingen disse funksjonene og beslutningsområdene:

  • Å vurdere og gi råd når det gjelder samarbeid for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, inkludert nedrustning og våpenkontroll
  • Diskutere spørsmål og presentere anbefalinger vedrørende internasjonal fred og sikkerhet (unntatt saker som blir behandlet i Sikkerhetsrådet)
  • Diskutere spørsmål og presentere anbefalinger vedrørende FNs arbeid og mandat i følge FN-pakten (unntatt saker som blir behandlet i Sikkerhetsrådet)
  • Å igangsette arbeid og anbefalinger for å fremme internasjonal politisk samarbeid, utvikling av internasjonal rett, gjennomføring av menneskerettighetsarbeid, og internasjonalt samarbeid på økonomisk, sosialt, kulturelt, utdanningsmessig og helserelaterte områder.
  • Å presentere anbefalinger for fredelig løsning på konflikter , uansett opphav, for å fremme fred mellom nasjoner.
  • Å motta rapporter fra sikkerhetsrådet og andre FN-organ.
  • Å diskutere hvor mye hvert medlemsland skal betale til FN og hvordan man skal bruke disse pengene.
  • å velge medlemmer til de ikke-permanente plassene i sikkerhetsrådet, medlemmer av ECOSOC, og sammen med sikkerhetsrådet medlemmer av den internsjonale domstolen og generalsekretær.

Alle medlemslandene er representert i Generalforsamlingen. Hvert medlemsland har en stemme. Viktige spørsmål blir avgjort ved to -tredjedels flertall. Det gjelder først og fremst alle vedtak som angår opprettholdelsen av fred og sikkerhet og alle valg på medlemmer av de forskjellige råd og vedtak om opptakelse av nye medlemmer. Selv om hvert land bare har en stemme, består delegasjonen til landet ofte av flere personer. Hvert medlem kan sende fem representanter, fem varamenn og så mange rådgivere det ønsker. Delegasjonen blir som regel ledet av en diplomat med ambassadørtittel.

Resolusjonene som fattes i Generalforsamlingen er ikke bindende for medlemslandene. Likevel kan de stor betydning, da Generalforsamlingen representerer verdenssamfunnets stemme, og dermed den internasjonale offentlige mening.

Som hovedprinsipp for Generalforsamlingens myndighet gjelder at den kan drøfte enhver sak som faller inn under det området som dekkes av FN-pakten.

De kan også gjøre vedtak i form av anbefalinger, men i saker som Sikkerhetsrådet har hovedansvaret for, kan den ikke vedta slike anbefalinger i en sak så lenge Sikkerhetsrådet har den under behandling. For at Generalforsamlingen skal kunne vedta en anbefaling i en slik sak, må den tas av Sikkerhetsrådets saksliste, eller rådet må uttrykkelig be Generalforsamlingen om en uttalelse.

Generalforsamlingen har valgt en rekke spesialkomiteer som tar seg av enkelte saksområder og forbereder innstillinger for forsamlingen. Det finnes flere hundre slike komiteer.

Generalforsamlingen møtes vanligvis til en sesjon i året, fra tirsdagen i den tredje uken i september (regnet etter uker med minst en arbeidsdag i seg) og varer som oftest ut desember. Spesialsesjoner kan innkalles på andre tidspunkter i løpet av året, dersom det ønskes fra Sikkerhetsrådet, en majoritet av medlemmene, eller ett medlemsland (dersom majoriteten av de andre medlemmene er enige). Forsamlingen velger hvert år en president som leder møtene.

Den årlige samlingen til Generalforsamlingen starter med en ukes lang generaldebatt, der talene ofte holdes av statsoverhoder, eller høytstående medlemmer av landenes regjeringer.

Etter generaldebatten, diskuterer man de fleste sakene i Generalforsamlingen i seks faste hovedkomiteer. Det er her det egentlige arbeidet blir utført, og her alle forslag og endringsforslag fremsettes og drøftes. Den innstilling som blir avgitt av komiteene, hvor alle medlemmer er representert, blir i mange tilfeller vedtatt uten debatt i Generalforsamlingens plenumsmøte. Alle vedtak i komiteene blir gjort med alminnelig flertall av de medlemmer som er til stede og stemmer. Også i plenum blir en stor del av sakene avgjort ved alminnelig flertall av dem som er til stede og stemmer

Første komité: Nedrustning og internasjonal sikkerhet

Andre komité: Økonomiske og finansielle spørsmål

Tredje komité: Sosiale, menneskelige og kulturelle spørsmål

Fjerde komité: Spesielle politiske saker og avkolonisering

Femte komité: Budsjett og administrative saker

Sjette komité: Juridiske spørsmål

Svært mye av FNs øvrige arbeid har sitt opphav i mandat gitt av Generalforamlingen, det vil si viljen til majoriteten av medlemmene, gitt gjennom resolusjoner og beslutninger. Dette arbeidet blir ofte gjennomført av :

  • komiteer og andre organ opprettet for å granske og rapportere på enkelte tema, som nedrustning, fredsbevaring, utvikling og menneskerettigheter.
  • internasjonale konferanser
  • sekretæriatet og generalsekretæren og hans stab