Indre farvann, i folkeretten den indre del av en stats territorialfarvann, særlig havner, fjorder og bukter. Det omfatter havområdene innenfor grunnlinjene, og følger av Artikkel 8 i Havrettskonvensjonen av 1982.
Indre farvann er i motsetning til sjøterritoriet i prinsippet helt undergitt kyststatens suverenitet og står i samme stilling som landterritoriet. Men i praksis har det ikke vært vanlig at havnemyndighetene griper inn overfor fremmede skip så lenge det ikke foretas handlinger som forstyrrer ro og orden i havnen.