Palestina, selvstyrt område i Vest-Asia (Midtøsten), bestående av Gazastripen og Vestbredden, som er atskilt av Israel. Gazastipen grenser til Egypt i vest, Israel i øst og Middelhavet i nord; Vestbredden ligger mellom Israel i vest og Jordan i øst.
Palestina er opprettet som egen stat, og anerkjent som sådan av mange land, så vel som av FN. Landet styres som en republikk av de folkevalgte selvstyremyndighetene (opprettet i 1994). Spørsmålet om full internasjonal anerkjennelse av en suveren palestinsk stat er et kjernespørsmålet i fredsprosessen om Midtøsten. Jerusalem ligger mellom Israel og Palestina, og begge land gjør krav på byen som sin hovedstad. Offisielt språk er arabisk.
Palestina har en lang historie, og betegnet til 1948 området som i dag utgjøres av de palestinske selvstyreområdene og Israel. Da staten Israel ble opprettet i deler av det tidligere mandatområdet Palestina i 1948 brøt den første av flere arabisk-israelske kriger ut, og i Seksdagerskrigen i 1967 ble Gaza og Vestbredden okkupert av Israel.
Gazastripen ble overgitt selvstyremyndighetene i 2005, mens okkupasjonen av Vestbredden vedvarte. Israel har direkte kontroll over en rekke jødiske bosettinger, og bare deler av Vestbredden er kontrollert av selvstyremyndighetene. Kampen om Palestinas framtid er kjernen i Midtøsten-konflikten.
Navnet Palestina (arabisk: Filastin) er avledet fra tidligere egyptiske og assyriske så vel som hebraiske benevnelser. Det hebraiske Peletesh var navnet på landet til filisterne, og landet ble også kjent som Filistea. Senere greske og romerske navn er utledet fra dette.
Geografi og miljø
De palestinske selvstyreområdene består av to geografisk atskilte deler; Gazastripen ved Middelhavet og Vestbredden, som er et område vest for Jordan (elven og staten). De to delene er til dels svært ulike.
Gazastripen er ett sammenhengende område, et av verdens tettest befolkede, i en flatt ørkenområde med få naturressurser og svakt næringsgrunnlag. Gazastripen er en kystslette med sandklipper og sanddyner; Vestbredden består særlig av det samarisk-judeiske høylandet og Jordansenkningen.
Palestina har en middelhavsflora med busker og enkelte trær, og med lite skog; Gazastripen er tørr med lite vegetasjon. Folketetthet og tiltagende bebyggelse har redusert utbredelsen av dyr og fugler, og ført til tiltagende miljøproblemer. Til de siste hører særlig mangelen på vann og avskoging.
Tidligere dyrearter utryddet som følge av folkevekst og jakt inkluderer oryx, bjørn og krokodille; fortsatt finnes bl.a. fjellgaseller, villsvin og rødrev; palestinsk jungelkatt, arabisk leopard og syrisk hyene; en rekke mindre pattedyr er vanlige.
Les mer om Palestinas geografi.
Folk og samfunn
Palestina har en arabisk befolkning som i hovedsak bekjenner seg til islam, med en tidligere betydelig kristen minoritet, som i senere år er blitt redusert. Befolkningen består dels av de som bor i selvstyreområdene, dels av de mange flyktningene – hvorav de fleste finnes i nabolandene Jordan, Libanon og Syria; for øvrig spredt over store deler av verden.
Mange innbyggere i Palestina er fordrevne med status som flyktninger. FN har registrert ca. tre millioner flyktninger i nabolandene og nær to millioner i Palestina. Til sammen bor ca. 4,3 millioner mennesker på Gazastripen og Vestbredden.
Palestina som samfunn er sterkt preget av historien fra 1948, med fordrivelsen fra det som ble staten Israel og okkupasjonen av de gjenværende områdene. Frigjøringskamp og flyktning-tilværelse, med etableringen av de selvstyrte områdene og den fortsatte konflikten med Israel, preger befolkningen. Dette dreier seg ikke minst om den omfattende jødiske bosettingen på Vestbredden, med konfiskasjon av jord og oppføringen av den israelske muren mot Vestbredden, samt angrepene på og blokadene av Gazastripen.
Samfunnslivet har slik vært preget av en form for permanent unntakstilstand, og frigjøringskampen har også gitt grobunn for radikale strømninger og terrorisme.
Les mer om Palestinas befolkning.
Stat og politikk
Palestina ble proklamert som selvstendig stat av den palestinske nasjonalforsamling i eksil i 1988, innenfor områdene okkupert av Israel i 1967, det vil su Gazastripen og Vestbredden – med Jerusalem som hovedstad.
Som følge av Oslo-avtalen ble De palestinske selvstyremyndighetene opprettet i 1994, med sete i Ramallah på Vestbredden og med en statsledelse, inklusive en president og en regjering. Selvstyremyndighetene ble anerkjent av Israel og andre land, men ikke Palestina som selvstendig stat. I 2012 oppgraderte FN Palestinas status til observatørstat uten medlemskap.
Avtalene med Israel ble framforhandlet av Palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO), som ledet etableringen av selvstyreområdene og en lovgivende forsamling, med Yasir Arafat som president. Flere partier har deltatt i valg på nasjonalforsamling og president, så vel som lokalvalg, med al-Fatah og Hamas som de dominerende.
Hamas har et særlig sterkt fotfeste på Gazastripen, hvor partiet vant valget i 2006, hvilket førte til en faktisk deling av selvstyreområdene; al-Fatah har opprettholdt kontrollen på Vestbredden, og beholdt president og statsminister.
Les mer om Palestinas politiske system.
Historie
Palestina har en lang og omskiftelig historie tilbake til oldtiden, og landet har vært underlagt en rekke makter, og har selv omfattet større deler av regionen enn i nyere tid, inklusive deler av Jordan, Libanon og Syria samt Sinai. I nyere tid ble Palestina en del av det osmanske riket, på 1800-tallet underlagt det osmanske styret i Egypt. Etter første verdenskrig ble landet et britisk mandatområde, til Storbritannia sa fra seg ansvaret i 1947 og overlot Palestina-spørsmålet til FN – som la fram en delingsplan, med anbefaling om opprettelse av én arabisk og én jødisk stat.
Palestina ble i 1948 delt, dog ikke i henhold til FN-planen; da staten Israel ble opprettet førte det til krig, og et Israel som ble større enn anvist. Øvrige deler ble okkupert av Egypt og Jordan, for å bli hærtatt av Israel etter krigen i 1967.
Den væpnede palestinske frigjøringskampen tok til på 1960-tallet, og trappet opp i 1970-årene – vesentlig fra Libanon. En rekke politiske initiativ for å finne en løsning på Midtøsten-konflikten/Palestina-spørsmålet, også Oslo-prosessen tidlig i 1990-årene har ikke ført fram, men selvstyre i en palestinsk statsdannelse ble etablert i 1994.
Les mer om Oldtidens Palestina, Palestinas historie og Palestinas historie etter 1948.
Økonomi og næringsliv
Palestina har en svakt næringsgrunnlag med få naturressurser og en svakt utviklet infrastruktur. Den økonomiske og sosiale utviklingen er sterkt hemmet av konflikten med Israel. Dette kommer blant annet som følge av Israels økonomiske restriksjoner og represalier – inklusive ødeleggelser som følge av krigføring, samt stengning av grensene mot de palestinske område, og langvarige blokader av Gazastripen.
Utviklingen på Vestbredden er hemmet også at en rekke illegale jødiske bosettinger som har beslaglagt land og tatt en uforholdsmessig stor del av knappe vannressurser.
Palestinsk økonomi er basert på landbruk og småindustri, og er sterkt avhengig av økonomisk støtte utenfra – både fra det internasjonale samfunn og fra palestinere i eksil. Mens deler av Vestbredden er egnet for landbruk, er forholdene for dette dårlige på Gazastripen.
Ved siden av noe dyrehold, er dyrking av oliven, frukt og grønnsaker dominerende. Turismen er hemmet av den politiske og militære konflikten. Arbeidsledigheten er høy – og enda høyere på Gazastripen enn på Vestbredden; derfra finner mange palestinere arbeid i Israel eller ved jødiske bosettinger.
Les mer om Økonomi og næringsliv i Palestina.
Kunnskap og kultur
Palestina har en til dels høyt utdannet befolkning, hvorav en del befinner seg i eksil. Fra 1994 har de palestinske selvstyremyndighetene ansvar for utdanningen, med gratis tiårig skolegang; en stor andel tar videregående skole.
FNs organisasjon for Palestina-flyktninger (UNRWA) driver skoler på Gazastripen og Vestbredden så vel som i palestinske flyktningleire i Jordan, Libanon og Syria. Palestina har åtte universitet og flere høyskoler.
Palestinsk nasjonal identitet har vokst fram særlig etter 1948, etter tidligere mest å ha vært del av et større arabisk fellesskap i regionen. Den nye nasjonale selvbevisstheten er nært knyttet til frigjøringskampen, uttrykt både i de palestinske områdene og i eksil. Kulturen er samtidig nært knyttet til de kulturelle uttrykksformene i Levanten, samtidig som det er særtrekk, blant annet særlig i kvinners tradisjonelle klesdrakt. Palestinske musikk og litteratur er vel kjent i regionen.
Les mer om Palestinas litteratur og Skole og utdanning i Palestina.
Palestina og Norge
Palestina og Norge har hatt nære, vesentlig politiske, forbindelser særlig fra slutten av 1970-årene. Før dette, på 1950- og 60-tallet, hadde Norge nær kontakt med den nye staten Israel, men knapt med palestinerne.
Kunnskapen om Palestina-spørsmålet økte med Norges deltakelse i FN-styrken UNIFIL i Libanon fra 1978, da kontakt med PLO ble en nødvendighet – og norske diplomater og parlamentarikere møtte palestinske ledere. Også solidaritetsarbeidet ble trappet opp på 1970-tallet, og norske organisasjoner sendte blant annet medisinsk personell til flyktningleirene i Libanon.
Den diplomatiske kontakten med både PLO og Israel la tidlig på 1990-tallet grunnlaget for den hemmelige Oslo-prosessen, som under norsk ledelse brakte partene sammen og som la grunnlaget for etableringen av det palestinske selvstyret. Norge fulgte opp denne rollen med omfattende økonomisk bistand, også Palestina ble en hovedmottaker av norsk utviklingshjelp. Samtidig har Norge spilt en ledende rolle i den internasjonale giverlandsgruppen for Palestina. Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Palestina ble opprettet i 1995.
