tettsted

Tettsted, begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by, uavhengig av administrativ bystatus eller administrative grenser. Begrepet ble i Norge første gang definert og brukt i større sammenheng av Hallstein Myklebost i avhandlingen "Norges tettbygde steder 1875–1950" fra 1960, og fra og med folketellingen 1970 er Myklebosts tettstedsdefinisjon i en noe modifisert form lagt til grunn i offisiell norsk statistikk. Det ble på 1960-tallet dessuten utarbeidet folketall for de norske tettstedene basert på folketellingen i 1960, og på den måten har en etablert en kontinuerlig tidsrekke for tettstedsbefolkningen i Norge helt fra 1875 og frem til i dag.

Begrepets definisjoner

Myklebosts tettstedsdefinisjon inneholdt opprinnelig tre elementer:

1. Krav til størrelse. En minstestørrelse på 200 innbyggere.
2. Krav til bebyggelsens form. En største avstand mellom husene som normalt ikke overstiger 50 meter.
3. En bymessig næringsstruktur.

Opprinnelig satte Myklebost som krav at et tettsted ikke kunne ha over 25 % av den bosatte yrkesbefolkningen i jord- og skogbruk; senere er dette kravet modifisert til ikke over landsgjennomsnittet for denne næringen.

Myklebost hadde ellers med et punkt om at tettsteder som lå i en viss avstand fra et annet, større tettsted, likevel kunne regnes som tilhørende det større tettstedet dersom mer enn 1/3 av den bosatte yrkesbefolkningen hadde sitt arbeid og pendlet til det større tettstedet. Dette fikk først og fremst virkning for en del byer med betydelig innpendling, for eksempel Oslo.

Den definisjonen som Statistisk sentralbyrå har lagt seg på i norsk, offisiell statistikk fra 1970, tar bare hensyn til punktene 1 og 2 over, dvs. kravene om henholdsvis minstestørrelse og største husavstand for bebyggelsen i et tettsted.

Det er viktig å merke seg at etter en slik definisjon av "tettsted" er for eksempel både et lite fiskevær som Husøy i Troms med 239 innb. og en storby som Oslo med 906 681 innb. (tall pr. 2011) i geografisk/statistisk forstand begge "tettsteder". Mens de fleste tettsteder ligger innenfor en og samme kommune, omfattet Oslo tettsted i 2011 sammenhengende bymessig bebygde områder i 11 kommuner og tre fylker (inkl. Oslo) og strakte seg til Sydskogen/Bødalen i Røyken i sørvest, Hekseberg i Sørum i nordøst, Lillestrøm i øst og Langhus i Ski i sør.

Statistisk Sentralbyrås definisjon på tettsted

"En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 m. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter i områder som ikke kan eller skal bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en avstand av 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår som en satellitt til selve tettstedskjernen."

Behovet for et nytt begrep

Behovet for en særskilt definisjon av bybegrepet har sprunget ut av den sterke byveksten fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1995 da forskjellene mellom by- og herredskommuner ble opphevet i såvel kommuneloven som i særlovgivningen. Etter dette har ikke lenger noen kommuner bystatus i rettslig forstand.

I perioden frem til 1995 avspeilet utviklingen i folketallet i de administrative byene bare i liten grad utviklingen i den "egentlige" bybefolkningen. Det var i hele denne perioden store forskjeller i de prinsippene som lå til grunn for avgrensningen av de administrative byene, både over tid og mellom de ulike fylker og landsdeler. Og det var ikke minst et problem at bybegrepet basert på administrativ bystatus ikke fanget opp den sterke urbaniseringen rundt de tradisjonelle byene og heller ikke tettstedsutviklingen utover i landet for øvrig. På den måten fanget ikke folketallet i de administrative byene opp urbaniseringen slik den kom til uttrykk i bebyggelsesmønsteret og bosetningen.

Det var på denne bakgrunn Myklebost valgte å innføre et nytt begrep, "tettsted", løsrevet fra formell bystatus og administrative inndeling. Bare på den måten var det mulig å etablere et bybegrep som kunne fange opp all bosetting av bymessig karakter uten å komme i konflikt med det tradisjonelle begrepet "by" som ofte ble betraktet som synonymt med "bykommune". Det begrepet som ble valgt, "tettsted", må ses i lys av blant annet det begrepet som allerede var etablert i Sverige, "tätort".

Da tettstedsbegrepet ble innført, hadde behovet for en ny og mer dekkende betegnelse for urbaniseringen allerede i lang tid vært påtagelig. De betydelige endringene i kommunestrukturen som fulgte i kjølvannet av Schei-komitéens arbeid i en 20-årsperiode etter siste krig, aktualiserte behovet for en ny avgrensning av bykommunene, men dette ble bare til en viss grad fulgt opp av Schei-komitéen. Særlig merker en seg de store geografiske variasjonene i hvorledes bykommunene fikk sin avgrensning i kjølvannet av komitéens arbeid. En del nye bykommuner kom således til å omfatte områder langt utover den bymessig bebygde byen (eks. Tromsø, Ringerike, Steinkjer); dette var et forhold en tidligere bare hadde hatt i Oslo (etter byutvidelsen i 1948). På den annen side beholdt mange byer svært trange grenser etter at Schei-komitéen hadde avsluttet sitt arbeid; dette gjaldt blant annet Arendal, Tønsberg og Sarpsborg.

Senere fikk flere av disse byene byutvidelser, men det er fortsatt store forskjeller i avgrensningen av byene (dvs. de tidligere bykommunene). Dette gjør det for eksempel vanskelig å sammenligne størrelsen på de norske byene på en tilfredsstillende måte med utgangspunkt i folketall basert på kommuneinndelingen.

Fra 1995 er det som nevt foran ikke lenger noe skille i forvaltningsmessig forstand mellom by- og herredskommuner. Dette året opphevet Stortinget alle bestemmelsene i den særlovgivningen som da var ulike i henholdsvis by- og herredskommunene; kommuneloven hadde da allerede i lang tid vært felles for de to kommunetypene. På denne bakgrunn er det heller ikke lenger noe som heter "bykommune" eller "herredskommune" i norsk forvaltning, og det gir derfor heller ikke noen mening å tale om byer i betydningen administrative byer.

Kommunal- og regionaldepartementet, som er ansvarlig instans for kommune- og fylkesinndelingen, har imidlertid åpnet for at den enkelte kommune - dersom den har mer enn 5000 innbyggere - kan vedta bystatus for ett eller flere av sine tettsteder. Dette får imidlertid ikke noen forvaltningsmessige virkninger; det har bare virkning for markedsføringen og profileringen av vedkommende "by". Det føres heller ikke noen egen løpende statistikk for folketallet i disse "nye byene"; i så måte er en henvist til å bruke tettstedsstatistikken eller statistikken for kommuner med de svakheter den har for å beskrive urbaniseringen.

Tettstedsbegrepet i norsk, offisiell statistikk har etter dette ikke bare fått økt betydning som grunnlag for folketallet i "byene", men er i dag faktisk i dag eneste grunnlaget for definisjonen av "by" i norsk, offisiell statistikk. Tettstedsbegrepet og -definisjonen åpner for øvrig for en langt mer tilfredsstillende beskrivelse av utviklingen i urbaniseringen over tid enn det en kan få ved bruk av tall for de tidligere administrative byene. Likeledes åpner det for et bedre bilde av variasjonen i urbaniseringsgraden mellom de ulike deler av landet. Tettstedstallene gir også et mer reelt bilde av størrelsen på byene enn kommunetallene.

Statistikk for tettstedsbefolkningen i Norge, både i det enkelte tettsted og i fylker og kommuner, gis årlig av Statistisk sentralbyrå. I denne statistikken gis også oppgaver over arealbruken i tettstedene. I 2011 utgjorde den norske tettstedsbefolkningen 3 899 000 personer eller 79,5 % av landets samlede folkemengde.

Det finnes ingen enhetlig, internasjonalt brukt definisjon av tettsted eller by, til det er bosettingsmønster, næringsstruktur, tradisjon med mer, for uensartet i de forskjellige land.

Befolkningen bosatt i tettsteder i Norge 2011 etter fylke

Fylke	Bosatte i tettsteder	Andel av samlet befolkning
Østfold	231 875	84,6
Akershus	488 542	89,7
Oslo	594 479	99,7
Hedmark	107 181	56,0
Oppland	105 698	56,9
Buskerud	209 231	80,3
Vestfold	197 391	84,6
Telemark	128 928	76,3
Aust-Agder	76 461	69,7
Vest-Agder	137 947	80,2
Rogaland	373 103	85,8
Hordaland	380 910	78,9
Sogn og Fjordane	61 506	57,4
Møre og Romsdal	175 444	69,2
Sør-Trøndelag	230 348	78,5
Nord-Trøndelag	76 632	58,1
Nordland	163 483	69,3
Troms	105 125	67,1
Finnmark	54 831	74,8
Norge i alt	3 899 115	79,5

De største norske tettstedene (tall pr. 01.01.2011)

Nr.	Tettsted	Omfatter de sammenhengende, bymessig bebygde områder i kommunene	Folketall 2011	Folketall 2000
1	Oslo	Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Ski, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Røyken	906 681	773 498
2	Bergen	Bergen	235 046	205 759
3	Stavanger/Sandnes	Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola	197 852	162 083
4	Trondheim	Trondheim	164 953	140 631
5	Fredrikstad/Sarpsborg	Fredrikstad, Sarpsborg	104 382	93 273
6	Drammen	Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken	100 303	86 732
7	Skien/Porsgrunn	Skien, Porsgrunn, Bamble	88 335	83 409
8	Kristiansand	Kristiansand	69 380	61 400
9	Tromsø	Tromsø	56 466	49 372
10	Tønsberg	Tønsberg	48 350	43 346
11	Ålesund	Ålesund, Sula	47 772	35 832
12	Haugesund	Haugesund, Karmøy	43 913	39 112
13	Moss	Moss, Rygge, Vestby	42 781	33 081
14	Sandefjord	Sandefjord	41 811	37 229
15	Bodø	Bodø	37 834	32 343
16	Arendal	Arendal, Grimstad	33 303	30 153
17	Hamar	Hamar, Stange, Ringsaker	30 565	27 514
18	Larvik	Larvik	24 252	22 193
19	Halden	Halden	23 711	21 294
20	Lillehammer	Lillehammer	20 673	18 876
21	Molde	Molde	19 808	18 163
22	Harstad	Harstad	19 808	18 469
23	Kongsberg	Kongsberg	19 515	16 736
24	Gjøvik	Gjøvik	19 092	16 875
25	Askøy	Askøy	18 899	14 476
26	Horten	Horten	18 556	16 755
27	Mo i Rana	Rana	18 141	17 768
28	Kristiansund	Kristiansund	17 352	16 693
29	Jessheim	Jessheim	16 769	9 522
30	Hønefoss	Hønefoss	14 683	13 681
31	Alta	Alta	14 308	11 496
32	Narvik	Narvik	13 973	14 142
33	Elverum	Elverum	13 777	11 633
34	Ski	Ski , Ås	13 619	12 055
35	Askim	Askim	13 258	11 932
36	Drøbak	Frogn	12 720	10 996
37	Vennesla	Vennesla, Kristiansand	11 806	10 553
38	Nesoddtangen	Nesodden	11 795	10 275
39	Steinkjer	Steinkjer	11 750	10 501
40	Leirvik	Stord	11 615	10 808
41	Kongsvinger	Kongsvinger	11 509	11 045
42	Grimstad	Grimstad	11 291	8 883
43	Stjørdalshalsen	Stjørdal	11 185	8 826
44	Mandal	Mandal	10 810	9 648
45	Råholt	Eidsvoll, Ullensaker	10 795	7 536
46	Egersund	Eigersund	10 749	9 178
47	Bryne	Time, Klepp	10 275	6 917
48	Åkrehamn/Vedavågen	Karmøy	10 070	8 915

For videre lesning, se artikkelen om by.