Deuterostomia, fellesbetegnelse på de dyrerekkene hvor embryonalutviklingen foregår på den måten at den første åpningen i gastrulastadiet blir til anus, mens munnåpningen bryter igjennom i den motsatte enden.
Hos de fleste dyrearter utvikler det befruktede egget seg gjennom flere delinger til en hul kule av celler, en såkalt blastula. Kulen blir til en gastrula som senere danner grunnlaget for en tarm, og åpner seg i begge ender. Den første åpningen kalles en blastopor. I motsetningen til forholdene hos deuterostome dyr, blir blastoporen til munnåpningen hos protostome dyr (Protostomia). Under den videre embryonalutvikling dannes det en mesoderm hos de fleste protostome dyr og hos alle deuterostome dyr. Mesoderm spaltes av fra urtarmen og gir opphav til de fleste indre organer.
Under dyrerikets uvikling oppstod tidlig et viktig skille mellom dyr med radiær symmetri og dyr med bilateral symmetri. Til de radiære hører bl.a. nesledyrene (rekke Cnidaria). De bilaterale delte seg igjen i Protostomia og Deuterostomia.
Deuteromstomia omfatter følgende rekker:
- Echinodermata (pigghuder)
- Chaetognatha (pilormer)
- Hemichordata (hemikordater), som deles i underrekkene Enteropneusta (krageormer) og Pterobranchia (fjærgjellehemikordater).
- Chordata (ryggstrengdyr), som deles i underrekkene Urochordata (kappedyr), Cephalochordata (lansettfisker) og Vertebrata (virveldyr). Vi mennesker hører selv til virveldyrene.
- Videre regnes også rekkene Phorida, Brachiopoda (armføttinger) og Bryozoa (mosdyr) til Deuterostomia.
