Olympiske sommerleker, sommer-OL, er et idrettsstevne der en rekke internasjonale idrettskonkurranser arrangeres under en felles olympisk paraply. Sommer-OL arrangeres hvert fjerde år.
Bakgrunn
De første moderne olympiske lekene ble avholdt i Athen i 1896.
I Storbritannia ble ulike nasjonale arrangementer kalt olympiske leker alt fra 1600-tallet. I Tyskland ble det også fremkastet tanker om å gjenopplive de antikke lekene, blant annet av gymnastikkpioneren Johann C. F. Guts Muths sist på 1700-tallet og av arkeologen Ernst Curtius i en forelesningsserie i 1852. Dette inspirerte grekeren Evangelis Zappas til å arrangere nasjonale panhellenske leker i perioden 1859–89. Curtius ledet senere utgravninger i Olympia.
De moderne olympiske leker ble skapt etter initiativ av franskmannen Pierre de Coubertin. Han tok initiativ til en internasjonal kongress i Paris 1894 med utsendinger fra flere land, hvor man besluttet å arrangere olympiske leker etter antikkens mønster i Athen 1896.
OL skulle deretter arrangeres hvert fjerde år, som første året i, og feiringen av, en «olympiade» – en fireårs periode slik de gamle grekere brukte begrepet. Samtidig ble Den internasjonale olympiske komité (IOC) stiftet med 14 medlemmer. Den skulle lede en olympisk bevegelse uavhengig av nasjonale og økonomiske interesser, selv velge sine medlemmer, samt bestemme program, tid og vertsby for lekene og overvåke at deltagerne var amatører.
Nasjoner som sluttet seg til den olympiske bevegelse, opprettet etter hvert nasjonale olympiske komiteer underlagt IOCs regler, blant annet Norges Olympiske Komité i 1905.
OL i Athen i 1896
For å gjennomføre OL i Athen i 1896 måtte arrangørene ha økonomisk hjelp av Georgios Averof, en gresk forretningsmann bosatt i Egypt. Det deltok 245 utøvere fra 14 land, som konkurrerte i 43 øvelser innen friidrett, turn, svømming, sykling, bryting, fekting, vektløfting, skyting og tennis.
Publikumsinteressen var stor, og Athens olympiastadion, med plass for 70 000 tilskuere, var nesten fullsatt alle de ti dagene lekene varte.
Historisk utvikling
De neste OL fulgte i 1900 (Paris) og i 1904 (St. Louis, USA), offisielt benevnt som lekene til henholdsvis den andre og tredje olympiade i moderne tid. Begge kom noe i skyggen av samtidige verdensutstillinger i byene med hensyn til publikumsinteresse og organisering av konkurransene, som var spredt over et langt tidsrom. I ettertid har det vært vanskelig å klargjøre hvor mange og hvilke konkurranser som var olympiske og hvor mange som egentlig deltok.
I 1906 ble det arrangert jubileumsleker i Athen. Disse er ikke godkjent som offisielle olympiske leker av IOC og går ikke inn i nummereringen, men regnes likevel med i de fleste olympiske statistikker og oversikter. De fjerde olympiske leker ble holdt i 1908 (London), og siden er intervallene på fire år beholdt. På grunn av verdenskrigene ble OL avlyst i 1916, 1940 og 1944, men de innstilte lekene går inn i nummereringen.
De olympiske lekers idrettslige og samfunnsmessige betydning er blitt stadig større, og de er nå ubestridt verdens største og viktigste idrettsarrangement. I OL 2004 (Athen) deltok over 11 000 utøvere fra 201 land, og i alt 301 øvelser stod på programmet.
Medaljer
Tradisjonen med å gi medaljer i gull, sølv og bronse til de tre beste utøverne i en OL-idrett begynte i 1904, i de to første OL ble det i mange øvelser utdelt kun to medaljer.
Svømmeren Michael Phelps fra USA er verdens mestvinnende utøver i sommer-OL.
- Se oversikt over norske medaljer i sommerlekene
- Se oversikt over norske gullmedaljevinnere i sommerlekene
- Se oversikt over mestvinnende utøvere i sommerlekene
Kvinnedeltakelse
Kvinner deltok i OL første gang i 1900 (tennis og golf). Kvinnenes deltakerandel har stadig økt etter som flere idretter er blitt åpnet for kvinner, blant annet svømming i 1912, friidrett i 1928 og bryting i 2004. I 2004 var det kun i boksing kvinner ikke fikk delta.
Profesjonister
Skillet mellom amatører og profesjonister er blitt så å si borte. Etter OL 1988 åpnet IOC adgang for profesjonelle utøvere, så sant de respektive internasjonale særforbund tillater det. I 2004 var det kun i baseball og boksing profesjonister var utestengt.
Kunstkonkurranser
I perioden 1912–48 ble det utdelt medaljer innen ulike kunstformer i forbindelse med sommerlekene, i alt 45 gull-, 53 sølv- og 49 bronsemedaljer i arkitektur, skulptur, malekunst, litteratur og musikk. Nordmannen Holger Sinding-Larsen ble tildelt sølvmedalje for byplanlegging i 1920. Også senere er det lagt vekt på kulturarrangementer i forbindelse med lekene.
