Deatnu, elv i Karasjok og Tana kommuner, Finnmark. Dannes ved sammenløp av elvene Kárášjohka og Anárjohka øst for Kárášjohka tettsted, renner først i nordøstlig, senere i nordlig retning og faller i havet ved botnen av Deanuvuotna (Tanafjorden). Største lengde medregnet kildeelven Kárášjohka 361 km, Norges nest lengste elv. Langs en strekning på 256 km er elven Deatnu med kildeelvene Anárjohka og Skiehččanjohka grense mot Finland. Nedbørfelt 16 350 km2, hvorav mer enn 2/3 i Norge. Deatnu renner rolig og kan i største del av sin lengde befares med elvebåt. Ved Ailestrykene og Badje ja Voullegeavnnis (øvre og nedre Storfossen) må båtene trekkes over land. Viktigste bielver fra øst er Ohcejohka (Utsjoki) fra Finland og Polmakelva. Fra vest renner bare mindre bielver til hovedelven Deatnu.
Fiske
Deatnu er en god lakselv, med størst fangst av alle våre lakselver. Der elven danner grense med Finland, har begge lands innbyggere under iakttagelse av visse regler fiskerett på begge sider. Drivgarnfisket etter laks i Deatnu er enestående og foregår kun i denne elven, og det er kun rettighetshaverne som kan delta i dette fisket. I 2002 ble det fanget 99 546 kg laks med en gjennomsnittlig størrelse på 4,5 kg i elven; sjøørretfangsten var 4426 kg.
Navnet kommer av samisk Dæ(d)no, og finsk Teno, 'storelva'.
