Litteratur, i videste forstand ethvert skriftlig vitnesbyrd om menneskelig åndsarbeid, i snevrere forstand et folks diktning eller skjønnlitteratur som foreligger i skreven form.
Litteratur i denne siste betydning inndeles gjerne etter tidsepoker, etter nasjonalitet eller art. Det enkelte folks litterære frembringelser danner dets nasjonallitteratur.
Det av nasjonallitteraturen som er nådd ut over landets grenser og således er blitt menneskehetens eie, utgjør en del av det man kaller verdenslitteraturen, en betegnelse som først ble brukt av Goethe.
Sjangere
Skjønnlitteraturen har fra de eldste tider vært inndelt i tre hovedsjangere: epos, drama og lyrikk.
Mens eposet opprinnelig var den dominerende form for fortellende diktning, er romanen i dag den i særklasse viktigste litteraturformen. Dramaet har utviklet seg i mange ulike retninger, men er som uttrykksform viktig også for nye medier. Lyrikkens betydning er helt klart mindre enn de andre sjangernes.
Hovedsjangerne innenfor skjønnlitteraturen kan deles opp i en rekke undergrener. Den episke sjangeren omfatter romanens mange former: novellen, eventyret, fortellingen, anekdoten, vitsen og så videre.
Dramaet omfatter tragedie og komedie, men også tragikomedie, melodrama, lystspill osv. Lyrikk kan også deles inn i en rekke undergrener ut fra formelle kriterier. Eksempler på slike er sonetten, oden og ottave rime.
På tross av mangfoldet i det som tradisjonelt har ligget i begrepet litteratur, er det blitt reist kritikk mot begrepet fordi det har vært for eksklusivt, brukt nesten identisk med «skjønnlitteratur».
Litteraturbegrepet er derfor blitt mer omfattende, i og med at ulike former for folkelig og populær litteratur inkluderes. Ulike former for sakprosa og faglitteratur blir nå gjenstand for analyse og forskning ut fra litteraturvitenskapelige metoder.
Historikk
For den litteraturhistoriske utviklingen av sjangerne, se artiklene om drama, epos, lyrikk og roman.
Litteraturteori
Litteraturteori betegner de grunnleggende tanker og spekulasjoner om grunnlaget for litterær praksis både som litteraturkritikk, lesning og tolkning av tekster.
Teorien kan ta utgangspunkt i forfatteren og et verks tilblivelse, den kan vektlegge selve det litterære verket og dets indre lover, den kan ta hensyn til leseren og mottagelsen av litteraturen, eller den kan undersøke og drøfte forholdene mellom teksten og ytre forhold i videre forstand, som for eksempel samfunnet.
Fra å være «teorier om diktekunsten» i en lang poetikktradisjon fra Platon og Aristoteles er litteraturteorien nå en svært sentral del av faget litteraturvitenskap, nesten slik at den kan oppfattes som en selvstendig disiplin.
Det er særlig med fremveksten på 1900-tallet av formalistiske teorier som er opptatt av diktverkenes struktur og mønster, og hva som kjennetegner selve det litterære ved dem, at teorien har fått denne posisjonen. Det har blant annet skjedd ved tverrfaglig samarbeid eller lån fra nærliggende vitenskapsfag som filosofi, språkvitenskap og liknende.
En lang tradisjon for tanker og spekulasjoner om diktekunsten omfatter foruten Platon og Aristoteles navn som Horats, Longinos, Philip Sidney, Nicolas Boileau-Despréaux, Friedrich von Schiller, Samuel Taylor Coleridge, Georg Wilhelm Friedrich Hegel og Friedrich Nietzsche.
På 1900-tallet er det vanlig å dele opp i skoler eller retninger, selv om andre måter å klassifisere på i og for seg kan være like nyttige. Russisk formalisme, tsjekkisk strukturalisme, angloamerikansk nykritikk og fransk strukturalisme er noen slike retninger som har forminteressen felles, og som er opptatt av å forklare diktverket ut fra dets egne premisser og forutsetninger.
Blant formalistene er navn som V. Sklovskij og Roman Jakobson sentrale; blant nykritikerne T. S. Eliot og Cleanth Brooks; blant de franske strukturalistene Algirdas Greimas, Roland Barthes, Gérard Genette med fler.
Litteratursosiologiske teorier finnes særlig innenfor en marxistisk forståelse av litteraturen, med navn som Lucien Goldmann og Georg Lukács, mens resepsjonsforskningen med mer spesialiserte teorier om lesning som en senere tilvekst har navn som Hans Robert Jauss, Wolfgang Iser og Stanley Fish.
Poststrukturalistiske teorier viser et stort mangfold, med navn som Jacques Derrida og Paul de Man. Den feministiske litteraturteorien har også vært viktig i de siste tiårene, mens ny-historisme og post-koloniale teorier er noe mer spesialiserte og fremdeles under utvikling.
Litteraturtidsskrifter
Litteraturtidsskrifter beskjeftiger seg særskilt med litteratur, oftest forstått som skjønnlitteratur, både ved å trykke nye litterære tekster og ved å trykke artikler og anmeldelser av litteratur.
Man kan skille mellom dem som befatter seg med samtidslitteraturen generelt, og dem som er mer faglige eller vitenskapelige og behandler både eldre og ny litteratur.
I Norge er Vinduet (1947–) en typisk representant for de førstnevnte, mens Edda (1914–) tilhører den andre typen. Det samme gjør Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift (1997–) og Norsk Litterær Årbok (1966–), selv om sistnevnte bare kommer en gang årlig.
Andre litteraturtidsskrifter er Vagant (1988–) og Bøk (1993–). Bazar kom med seks årganger i 1970-årene. Særskilte enmannsforetak var Dølen (1858–70) utgitt av A. O. Vinje og Årstidene (1951–54) av Aksel Sandemose. En rekke mer allmenne tidsskrifter gir også god plass for litterært stoff. Eksempler på disse er Samtiden og Syn og Segn.
Internasjonalt finnes en rik og mangfoldig flora av den første typen, mens antallet litteraturvitenskapelige tidsskrifter, de fleste med små opplag, er utrolig høyt. Mange er viet større forfattere, spesielle epoker, teoretiske tilnærmingsmåter eller sjangere.
Litteraturpriser
Den viktigste litteraturprisen er uten sammenligning Nobelprisen i litteratur, som Svenska Akademien deler ut hvert år. Både i prestisje og pengebeløp er den helt enestående, også fordi den har verdenslitteraturen som utvalgsområde.
Det samme gjelder ALMA-prisen, Astrid Lindgren Memorial Award, som er verdens største barne- og ungdomslitteraturpris. I nordisk litteratur nyter Nordisk Råds litteraturpris høy prestisje. Det finnes imidlertid også en rekke viktige nasjonale priser, som Goncourt-prisen, Booker-prisen, National Book Award, Pulitzer-prisen og Pen-Faulkner Award.
I Norge finnes Brageprisen, som har vært utdelt for årets beste bok i noe varierende kategorier siden 1992. Like viktig er kanskje en rekke mindre priser fra forlag eller stiftelser: Doblougprisen, Gyldendalprisen, Cappelenprisen, Aschehougprisen, Norsk litteraturkritikerlags pris, Tarjei Vesaas' debutantpris, Bokhandlerprisen. De fleste prisene består av en pengesum, mens noen innebærer prestisje og oppmerksomhet alene.
Les mer om litteraturpriser og litteraturfestivaler.
Hovedperioder i europeisk litteraturhistorie
| Tidsrom | Periode | |
|---|---|---|
| Ca. 800 f.Kr.– 500 e.Kr. | Antikken (gresk og romersk litteratur) | |
| 500–1500 | Middelalderen | |
| 1300–1600 | Renessansen | |
| 1600-tallet | Barokken, franske klassisisme | |
| 1700–1750 | Opplysningstiden | |
| 1750–1800 | Førromantikken | |
| 1800–1830 | Romantikken | |
| 1830–1860 | Realismen | |
| 1860–1890 | Naturalismen | |
| 1870– | Impresjonismen, ekspresjonismen, symbolismen, surrealismen, modernismen m.fl. |
Folkediktning – et utvalg utgivelser
En rekke av titlene er kommet i flere utgaver. Årstallet angir førsteutgaven
| EVENTYR OG SAGN | ||
|---|---|---|
| 1833 | Andreas Faye | Norske Sagn |
| 1843-44 | P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe | Norske Folkeeventyr 1–2 |
| 1845-48 | P. Chr. Asbjørnsen | Norske Huldreeventyr og Folkesagn 1–2 |
| 1850 | Anders E. Vang | Gamle Reglo aa Rispo ifraa Valdris |
| 1868 | J. E. Colbjørnsen Nielsen | Søgnir fraa Hallingdal |
| 1869 | Hans Ross | Ein Soge-Bundel |
| 1870–72 | Ludvig L. Daae | Norske Bygdesagn 1–2 |
| 1871 | Jens A. Friis | Lappiske Eventyr og Folkesagn |
| 1871 | J. E. Colbjørnsen Nielsen | Gamle Segner fraa Valdres |
| 1874–77 | Peder Fylling | Folkesagn 1–2 |
| 1878 | Kristofer Janson | Folke-Eventyr, uppskrivne i Sandeherad |
| 1879–87 | Olaus M. Nicolaissen | Sagn og Eventyr fra Nordland 1–2 |
| 1879–1905 | Hallvard Bergh | Segner fraa Bygdom 1–5 |
| 1883–87 | Moltke Moe | Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr af P. Chr. Asbjørnsen 1–3 |
| 1887 | Olav Sande | Fraa Sogn. Segner og annat |
| 1887 | Just Qvigstad og G. Sandberg | Lappiske eventyr og folkesagn |
| 1888 | Vetle Vislie | Norske Sagn |
| 1888–1903 | Thrond S. Haukenæs | Norsk Eventyr-Skat 1–2 |
| 1891 | Halvor N. Tvedten | Sagn fra Telemarken |
| 1894 | Ivar I. Kleiven | Segner fraa Vaagaa |
| 1895 | Oluf A. Løwold | Fra Dalene |
| 1903–16 | Johannes Skar | Gamalt or Sætesdal 1–8 |
| 1905 | Rasmus Løland | Norsk eventyrbok |
| 1905–10 | Thrond S. Haukenæs | Norsk Sagnskat 1–3 |
| 1907 | Sigurd Nergaard | Segner fraa Elvrom |
| 1909–13 | Sophus Bugge og Rikard Berge | Norske Eventyr og Sagn 1–2 |
| 1910 | Rikard Berge | Norsk Bondeliv i Segn og Sogu |
| 1913–39 | Tov Flatin | Gamalt fraa Numedal 1–7 |
| 1914 | Rikard Berge | Norske Folkeeventyr |
| 1923 | Knut Loupedalen | Eventyr og Segnir fraa Telemarki |
| 1924 | Rikard Berge | Norsk Sogukunst |
| 1924 | M. B. Landstad | Ættesagaer og Sagn fra Telemarken |
| 1927 | Torleiv Hannaas | Sogur fraa Sætesdal |
| 1927–29 | Just Qvigstad | Lappiske Eventyr og Sagn 1–4 |
| 1930–88 | Halldor O. Opedal | Makter og menneske. Folkeminne ifrå Hardanger 1–17 |
| 1933 | Anton Espeland | Segn og Soge fraa Hordaland |
| 1936–37 | Knut Liestøl | Norsk Folkedikting 1–2. Eventyr |
| 1936–61 | Knut Hermundstad | Gamal Valdreskultur 1–8 |
| 1938 | Reidar Th. Christiansen | Norske Sagn |
| 1939 | Knut Liestøl | Norsk Folkedikting 3. Sagn |
| 1950 | Leiv Heggstad | Eventyr og segner på målføre frå alle kantar av landet |
| 1967–81 | B. Alver, O. Bø, R. Kvideland og M. Nolsøe | Norsk Eventyrbibliotek 1–12 |
| 1977 | Oddbjørg Høgset | Asbjørnsen, Moe, Nauthella m.fl. Erotiske Folkeeventyr |
| 1979 | O. Bø, R. Grambo, B. Hodne og Ø. Hodne | Norske Eventyr |
| 1980 | Edvard Ruud | Det mørke landet. Nordnorske eventyr og segner |
| 1981 | O. Bø, R. Grambo, B. Hodne og Ø. Hodne | Norske Segner |
| FOLKEVISER | ||
| 1840 | Jørgen Moe | Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter |
| 1853 | M. B. Landstad | Norske Folkeviser |
| 1853–67 | L. M. Lindeman | Ældre og nyere norske Fjeldmelodier 1–2 |
| 1858 | Sophus Bugge | Gamle norske Folkeviser |
| 1877 | Moltke Moe og Ivar Mortenson | Norske Fornkvæde og Folkevisur |
| 1903 | Hulda Garborg | Norske dansevisur |
| 1904 | Rikard Berge | Norsk Visefugg |
| 1908 | Diderik H. Brochmann | Shantimanden |
| 1911 | Rikard Berge | Norske Folkevisur av samlingane etter Sophus Bugge |
| 1920–24 | Knut Liestøl og Moltke Moe | Norske Folkevisor 1–3 |
| 1933 | Hanna Lund | Rallarviser |
| 1936 | T. C. Blegen og M. B. Ruud | Norwegian Emigrant Songs and Ballads |
| 1973 | Ådel G. Blom og Olav Bø | Norske Balladar i oppskrifter frå 1800-talet |
| 1975 | S. Amundsen og R. Kvideland | Emigrantviser |
| 1976 | Geirr Lystrup | Britas Visur. Folkeviser etter Brita Bratland |
| 1978 | H. K. Buen, A. B. Garnås og D. G. Myhren | Ei vise vil eg kveda. Songar på folkemunn i Telemark |
| 1980 | Geirr Lystrup | Skjemteviser og salmevers. Folkeviser etter Margit Gunvaldjord og Aslak Brekke |
| 1981 | Torunn Eriksen | To skilling for en sang. Folkelige viser i Nord-Norge |
| 1982 | Ådel G. Blom | Norske Mellomalderballadar 1. Legendeviser |
| SMÅDIKTING | ||
| 1856 | Ivar Aasen | Norske Ordsprog |
| 1868 | Kristofer Janson | Norske Gaator samlade af Stiftamtmand Wilhelm Frimand Koren Christie |
| 1894 | Knut Austad | Stevsamling fraa Sætesdalen |
| 1901 | Anton Christian Bang | Norske Hexeformularer og Magiske Opskrifter |
| 1906 | K. D. Stafset | 208 gamle norske Gaator |
| 1908 | Rikard Berge | Stev fraa Telemarki |
| 1941 | Knut Liestøl | Norsk Folkedikting 4. Rim, gåter, ordtøke |
| 1957 | Olav Bø | Norsk Folkedikting 5. Stev |
| 1960–62 | Einar Seim | Ordtøke og herme 1–2 |
| 1971 | Åse Enerstvedt | Kongen over gata. Oslobarns lek i dag |
| 1971 | Velle Espeland | Svartbok frå Gudbrandsdalen |
| 1976 | Berit Østberg | På livets landevei. Sangleker fra Trondheim |
| 1984 | Inge Torstenson | Rim og regler |
| 1987 | Åse Enerstvedt | Roser er røde. Minneboken fra 1790 til idag |
Litterære skikkelser
| Verk | Forfatter | |
|---|---|---|
| Abraham Løvdahl | Gift (1883) o.fl. | Alexander Kielland |
| Adrian Leverkühn | Doktor Faustus (1947) | Thomas Mann |
| Agnes | Brand (1866) | Henrik Ibsen |
| Ahab, Kaptein | Moby Dick (1851) | Herman Melville |
| Almers | Lille Eyolf (1894) | Henrik Ibsen |
| Alving, Fru | Gengangere (1881) | Henrik Ibsen |
| Amanda Wingfield | Glassmenasjeriet (1945) | Tennessee Williams |
| Amelia Sedley | Forfengelighetens marked (1847-48) | W. M. Thackeray |
| Anders | Veien til verdens ende (1933) | Sigurd Hoel |
| Andreas Bleknebb | Helligtrekongersaften (1601-02) | W. Shakespeare |
| Andreas Vest | Kimen (1940) | Tarjei Vesaas |
| Anitra | Peer Gynt (1867) | Henrik Ibsen |
| An-Magritt | Nattens brød (1940-59) | Johan Falkberget |
| Antonio | Kjøpmannen i Venedig (1596-97) | W. Shakespeare |
| Aramis | De tre musketerer (1844) o.fl. | Alexandre Dumas |
| Archie Goodwin | Fer-de-lance (1934) o.fl. | Rex Stout |
| Ariel | Stormen (1611) | W. Shakespeare |
| Arvik | Når den ny vin blomstrer (1909) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Asbjørn Krag | Detektivens Oplevelser (1904) o.fl. | Sven Elvestad |
| Aschenbach | Døden i Venedig (1912) | Thomas Mann |
| Ask Burlefot | Lasso rundt fru Luna (1954) o.fl. | Agnar Mykle |
| Aslak | Synnøve Solbakken (1857) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Athos | De tre musketerer (1844) o.fl. | Alexandre Dumas |
| August | Landstrykere (1927) o.fl. | Knut Hamsun |
| Axel | I havsbandet (1890) o.fl. | August Strindberg |
| Barkis | David Copperfield (1849) | Charles Dickens |
| Bazarov | Fedre og sønner (1862) | Ivan Turgenjev |
| Beate | I Brønden og i Kjærnet (1851) | Jørgen Moe |
| Beatrice | La Vita nuova (1292) o.fl. | Dante Alighieri |
| Becky Sharp | Forfengelighetens marked (1847-48) | W. M. Thackeray |
| Benjamin Sigismund | Den fjerde nattevakt (1923) | Johan Falkberget |
| Bertie Wooster | Jeeves den uforlignelige (1923) o.fl. | P. G. Wodehouse |
| Blanche DuBois | En sporvogn til Begjær (1947) | Tennessee Williams |
| Bolle | Vägen till Klockriket (1948) | Harry Martinson |
| Borring, Adjunkt | Gift (1883) | Alexander Kielland |
| Brett Ashley | Og solen går sin gang (1926) | Ernest Hemingway |
| Brinck | Katt på hett blikktak (1955) | Tennessee Williams |
| Baard Skolemester | En glad Gut (1860) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Caliban | Stormen (1611) | W. Shakespeare |
| Carlsson | Hemsöborna (1887) | August Strindberg |
| Catherine Barkley | Farvel til våpnene (1929) | Ernest Hemingway |
| Catherine Earnshaw | Stormfulle høyder (1847) | Emily Brontë |
| Celius | Det lykkelige valg (1913) | Nils Kjær |
| Charlie Chan | Honolulumysteriet (1925) o.fl. | Earl Derr Biggers |
| Chingachgook | Lærstrømpe (1823) o.fl. | James Fenimore Cooper |
| Clyde Griffiths | En amerikansk tragedie (1925) | Theodore Dreiser |
| Dagny Kielland | Mysterier (1892) | Knut Hamsun |
| Dalgliesh | Mens englene sover (1971) o.fl. | P. D. James |
| D'Artagnan | De tre musketerer (1844) o.fl. | Alexandre Dumas |
| Daniel Braut | Bondestudentar (1883) | Arne Garborg |
| Daniel Hejre | De unges Forbund (1869) | Henrik Ibsen |
| David Holm | Körkarlen (1912) | Selma Lagerlöf |
| David Holst | Den Fremsynte (1870) | Jonas Lie |
| Desdemona | Othello (1622) | W. Shakespeare |
| Didrik Dale | Medmenneske (1929) | Olav Duun |
| Dulcinea | Don Quijote (1605) | Miguel de Cervantes |
| Dupin, C. Auguste | Mordene i Rue Morgue (1841) o.fl. | Edgar Allan Poe |
| Edevart | Landstrykere (1927) | Knut Hamsun |
| Edmond Dantes | Greven av Monte Cristo (1845) | Alexandre Dumas |
| Edvarda | Pan (1894) o.fl. | Knut Hamsun |
| Ejlert Løvborg | Hedda Gabler (1890) | Henrik Ibsen |
| Eleonora | Påsk (1901) | August Strindberg |
| Eliza | Onkel Toms hytte (1852) | Harriet Beecher Stowe |
| Eliza Doolittle | Pygmalion (1913) | George Bernard Shaw |
| Ella Rentheim | John Gabriel Borkman (1896) | Henrik Ibsen |
| Ellida Wangel | Fruen fra havet (1888) | Henrik Ibsen |
| Elsi Lund | Små nøkler store rom (1988) o.fl. | Bjørg Vik |
| Engstrand, Snekker | Gengangere (1881) | Henrik Ibsen |
| Erlend Nikolaussøn | Kristin Lavransdatter (1920-22) | Sigrid Undset |
| Esmeralda | Ringeren i Notre-Dame (1831) | Victor Hugo |
| Espen Arnakke | En sjømann går i land (1931) o.fl. | Aksel Sandemose |
| Eugene Gant | Finn veien, engel (1929) o.fl. | Thomas Wolfe |
| Evensen, kirketjener | Den store barnedåpen (1925) | Oskar Braaten |
| Fagin | Oliver Twist (1837-38) | Charles Dickens |
| Falk | Kjærlighedens komedie (1862) | Henrik Ibsen |
| Falstaff | Henrik IV (1598-1600) o.fl. | W. Shakespeare |
| Fletcher Christian | Mytteriet på Bounty (1932) | Nordhoff og Hall |
| Francesca da Rimini | Den guddommelige komedie (1307-21) | Dante Alighieri |
| Frederic Henry | Farvel til våpnene (1929) | Ernest Hemingway |
| Fritiof Andersson | Sju sjömansvisor (1919) o.fl. | Evert Taube |
| Fændrik | Fant (1928) | Gabriel Scott |
| Gabriel Gram | Trætte Mænd (1891) o.fl. | Arne Garborg |
| Geissler | Markens Grøde (1917) | Knut Hamsun |
| George | Hvem er redd for Virginia Woolf? (1962) | Edward Albee |
| Gina Ekdal | Vildanden (1884) | Henrik Ibsen |
| Glahn, Thomas | Pan (1894) | Knut Hamsun |
| Gregers Werle | Vildanden (1884) | Henrik Ibsen |
| Gretchen | Faust (1808) | J. W. von Goethe |
| Grusjka | Brødrene Karamasov (1879-80) | F. M. Dostojevskij |
| Grønklædte, Den | Peer Gynt (1867) | Henrik Ibsen |
| Gulnare | Varulven (1958) | Aksel Sandemose |
| Gunvor Snikkstugun | Trost i taklampa (1950) | Alf Prøysen |
| Hanne Wilhelmsen | Blind gudinne (1993) o.fl. | Anne Holt |
| Hans Castorp | Trollfjellet (1924) | Thomas Mann |
| Hans Nilsen Fennefoss | Skipper Worse (1882) | Alexander Kielland |
| Harry Haller | Steppeulven (1927) | Hermann Hesse |
| Heathcliff | Stormfulle høyder (1847) | Emily Brontë |
| Hedvig | Vildanden (1884) | Henrik Ibsen |
| Hercule Poirot | Styles-mysteriet (1920) o.fl. | Agatha Christie |
| Herdis | Trylleglasset (1950) o.fl. | Torborg Nedreaas |
| Herman von Bremen | Den politiske Kandestøber (1723) | Ludvig Holberg |
| Hester Prynne | Den flammende bokstav (1850) | Nathaniel Hawthorne |
| Higgins, Henry | Pygmalion (1913) | George Bernard Shaw |
| Hilde Wangel | Bygmester Solness (1892) | Henrik Ibsen |
| Hjalmar Ekdal | Vildanden (1884) | Henrik Ibsen |
| Holden Caulfield | Hver tar sin - (1951) | J. D. Salinger |
| Honey | Hvem er redd for Virginia Woolf? (1962) | Edward Albee |
| Horatio | Hamlet (1600-01) | W. Shakespeare |
| Horatio Hornblower | The Happy Return (1937) o.fl. | C. S. Forester |
| Hønse-Lovisa | Ungen (1911) | Oskar Braaten |
| Ilmari Erko | De knyttede næver (1911) o.fl. | Øvre Richter Frich |
| Indras datter | Ett drömspel (1902) | August Strindberg |
| Inger-Johanna | Familjen paa Gilje (1883) | Jonas Lie |
| Irene | Når vi døde vågner (1899) | Henrik Ibsen |
| Isak Sellanraa | Markens Grøde (1917) | Knut Hamsun |
| Ivar Kareno | Ved Rigets Port (1895) o.fl. | Knut Hamsun |
| Jago | Othello (1603-04) | W. Shakespeare |
| Jake Barnes | Og solen går sin gang (1926) | Ernest Hemingway |
| James Bond | Casino Royale (1953) o.fl. | Ian Fleming |
| Jan Vibe | Jernbyrden (1915) | Gabriel Scott |
| Jean Valjean | De elendige (1862) | Victor Hugo |
| Jesper Oldfux | Den Stundesløse (1722) o.fl. | Ludvig Holberg |
| Jesper Ridefoged | Erasmus Montanus (1723) | Ludvig Holberg |
| Johan N. Nagel | Mysterier (1892) | Knut Hamsun |
| Johan von Ehrenpreis | Kierlighed uden Strømper (1772) | Johan Herman Wessel |
| Johannes | Victoria (1898) | Knut Hamsun |
| John Silver | Skatten på sjørøverøya (1883) | R. L. Stevenson |
| John Thorson | Det svundne er en drøm (1946) | Aksel Sandemose |
| Jonas Fjeld | De knyttede næver (1911) | Øvre Richter Frich |
| Jonas Wergeland | Forføreren (1993) o.fl. | Jan Kjærstad |
| Jon Blund | Der Sandmann (1816) | E. T. A. Hoffmann |
| Josef K. | Prosessen (1925) | Franz Kafka |
| Julien Sorel | Rødt og svart (1831) | Stendhal |
| Julle, Tante | Hedda Gabler (1890) | Henrik Ibsen |
| Jørgen Tesman | Hedda Gabler (1890) | Henrik Ibsen |
| Jørgen Wendt | Drømmen og livet (1935) o.fl. | Sigurd Christiansen |
| Jåmpa | Lajla (1881) | J. A. Friis |
| Kai Bugge | Nattmennesket (1941) o.fl. | André Bjerke |
| Katinka Stordal | Kranes konditori (1945) | Cora Sandel |
| Klara Sang | Over ævne 1 (1883) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Klas Dyregodt | Fars reise (1930) o.fl. | Tarjei Vesaas |
| Knappestøperen | Peer Gynt (1867) | Henrik Ibsen |
| Knut Gribb | Et Mennesketyveri (1908) o.fl. | Sven Elvestad, senere fl. |
| Knut Holmen | Fjorten dager før frostnettene (1935) | Sigurd Hoel |
| Koskela | Ukjent soldat (1954) o.fl. | Väinö Linna |
| Kristofer | Stien (1925) | Gabriel Scott |
| Kristoffer Robin | Ole Brumm (1926) o.fl. | A. A. Milne |
| Kroll, rektor | Rosmersholm (1886) | Henrik Ibsen |
| Kvitugla | Medmenneske (1929) | Olav Duun |
| Kylliki | Sangen om den ildrøde blomsten (1906) | Johannes Linnankoski |
| Lara | Dr. Zhivago (1957) | Boris Pasternak |
| Laura Wingfield | Glassmenasjeriet (1945) | Tennessee Williams |
| Lavinia | Det lykkelige valg (1913) | Nils Kjær |
| Lennie | Om mus og menn (1937) | John Steinbeck |
| Lemmy Caution | This Man is Dangerous (1936) o.fl. | Peter Cheney |
| Leopold Bloom | Ulysses (1922) | James Joyce |
| Levin | Anna Karenina (1875-77) | Lev Tolstoj |
| Lona Hessel | Samfundets støtter (1877) | Henrik Ibsen |
| Lotta Svärd | Fänrik Ståls sägner (1848-60) | Johan Ludvig Runeberg |
| Lygia | Quo vadis? (1895) | Henryk Sienkiewicz |
| Ma | Familjen paa Gilje (1883) | Jonas Lie |
| Macheath | Tiggeroperaen (1728) | John Gay |
| Mack | Pan (1894) o.fl. | Knut Hamsun |
| McMurphy | Gjøkeredet (1962) | Ken Kesey |
| Mads Moen | Peer Gynt (1867) | Henrik Ibsen |
| Maggie | Katt på hett blikktak (1955) | Tennessee Williams |
| Maggie Tulliver | The Mill on the Floss (1860) | George Eliot |
| Malvolio | Helligtrekongersaften (1601-02) | W. Shakespeare |
| Manders, Pastor | Gengangere (1881) | Henrik Ibsen |
| Marguerita Gautier | Kameliadamen (1848) | Alexandre Dumas d.y. |
| Marit Nordistuen Heigaarden | En glad Gut (1860) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Marius, Lille | Gift (1883) | Alexander Kielland |
| Markus | Kilden (1918) | Gabriel Scott |
| Marlow | Heart of Darkness (1902) | Joseph Conrad |
| Marple, Miss | Mordet i prestegården (1930) o.fl. | Agatha Christie |
| Martens, Pastor | Garman & Worse (1880) | Alexander Kielland |
| Martha | Hvem er redd for Virginia Woolf? (1962) | Edward Albee |
| Martin Beck | Roseanna (1965) o.fl. | Sjöwall-Wahlöö |
| Mattis | Fuglane (1957) | Tarjei Vesaas |
| Mefistofeles, Mefisto | Faust (1808) | J. W. von Goethe |
| Mercutio | Romeo og Julie (1597) | William Shakespeare |
| Merteuil, Marquise | Farlige forbindelser (1782) | Choderlos de Laclos |
| Meursault | Den fremmede (1942) | Albert Camus |
| Micawber, Wilkins | David Copperfield (1849) | Charles Dickens |
| Minuten | Mysterier (1892) | Knut Hamsun |
| Miranda | Stormen (1611) | W. Shakespeare |
| Molly Bloom | Ulysses (1922) | James Joyce |
| Mor Nille | Erasmus Montanus (1723) | Ludvig Holberg |
| Mor Aase | Peer Gynt (1867) | Henrik Ibsen |
| Morgan Kane | Uten nåde (1966) o.fl. | Kjell Hallbing |
| Morten Kiil | En folkefiende (1882) | Henrik Ibsen |
| Morten Kruse | Gift (1883) o.fl. | Alexander Kielland |
| Mortensgaard | Rosmersholm (1886) | Henrik Ibsen |
| Movitz | Fredmans epistlar (1790) | Carl Michael Bellman |
| Mowgli | Jungelboken (1894-95) | Rudyard Kipling |
| Mylady | De tre musketerer (1844) | Alexandre Dumas |
| Mysjkin, Lev | Idioten (1868) | F. M. Dostojevskij |
| Natasja | Krig og fred (1863-69) | Lev Tolstoj |
| Natty Bumppo | Lærstrømpe (1823) o.fl. | James Fenimore Cooper |
| Nemo, Kaptein | En verdensomseiling under havet (1870) o.fl. | Jules Verne |
| Nero Wolfe | Fer-de-lance (1934) o.fl. | Rex Stout |
| Nick Adams | In Our Time (1925) o.fl. | Ernest Hemingway |
| Nina | Måken (1896) | Anton Tsjekhov |
| Nora Helmer | Et dukkehjem (1879) | Henrik Ibsen |
| Odin Setran | Juvikfolke (1918-23) | Olav Duun |
| Ofelia | Hamlet (1600-01) | W. Shakespeare |
| Ol-Kanelesa | Den fjerde nattevakt (1927) | Johan Falkberget |
| Olga Barcowa | Den grønne redsel (1930) o.fl. | Øyulv Gran, senere fl. |
| Oskar Matzerath | Blikktrommen (1959) | Günter Grass |
| Osvald Alving | Gengangere (1881) | Henrik Ibsen |
| Passepartout | Jorden rundt på 80 dager (1878) | Jules Verne |
| Paul Baumer | Intet nytt fra Vestfronten (1929) | E. M. Remarque |
| Paulus Haave | Læraren (1896) | Arne Garborg |
| Per Bufast | Det store spelet (1934) | Tarjei Vesaas |
| Per Degn | Erasmus Montanus (1723) | Ludvig Holberg |
| Perry Mason | Hunkatten (1930) o.fl. | Erle Stanley Gardner |
| Peter Wimsey | Whose Body? (1923) o.fl. | Dorothy Sayers |
| Petra | Fiskerjenten (1868) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Phileas Fogg | Jorden rundt på 80 dager (1873) | Jules Verne |
| Philip Marlowe | Den lange søvnen (1939) o.fl. | Raymond Chandler |
| Philo Vance | The Benson Murder Case (1926) o.fl. | S. S. Van Dine |
| Pierre Besuchov | Krig og fred (1863-69) | Lev Tolstoj |
| Piggy | Fluenes herre (1954) | William Golding |
| Pinneberg, Johannes | Hva nå, lille mann (1932) | Hans Fallada |
| Pip | Store forventninger (1860-61) | Charles Dickens |
| Pitt Crawley | Forfengelighetens marked (1847-48) | W. M. Thackeray |
| Polly Peachum | Tiggeroperaen (1728) | John Gay |
| Polonius | Hamlet (1600-01) | W. Shakespeare |
| Porthos | De tre musketerer (1844) o.fl. | Alexandre Dumas |
| Portia | Kjøpmannen i Venedig (1596-97) | W. Shakespeare |
| Prospero | Stormen (1611) | W. Shakespeare |
| Puck | En sommernattsdrøm (1600) | W. Shakespeare |
| Quasimodo | Ringeren i Notre-Dame (1831) | Victor Hugo |
| Rachel Garman | Garman & Worse (1880) | Alexander Kielland |
| Rank, doktor | Et dukkehjem (1879) | Henrik Ibsen |
| Raskolnikov | Forbrytelse og straff (1866) | Fjodor Dostojevskij |
| Rebekka West | Rosmersholm (1886) | Henrik Ibsen |
| Relling, Dr. | Vildanden (1884) | Henrik Ibsen |
| Remi | Frendeløs (1878) | Hector Malot |
| Rhett Butler | Tatt av vinden (1936) | Margaret Mitchell |
| Robert Jordan | Klokkene ringer for deg (1940) | Ernest Hemingway |
| Rocambole | Den mystiske arv (1850) o.fl. | Ponson du Terrail |
| Rochester | Jane Eyre (1847) | Charlotte Brontë |
| Roger de Coverley | The Spectator (1711-12) | Addison og Steele |
| Rosalind | As You Like It (1599-1600) | W. Shakespeare |
| Rosinante | Don Quijote (1605) | Miguel de Cervantes |
| Rosmer, Johannes | Rosmersholm (1886) | Henrik Ibsen |
| Rostov | Krig og fred (1863-69) | Lev Tolstoj |
| Rottejomfruen | Lille Eyolf (1894) | Henrik Ibsen |
| Rowena | Ivanhoe (1820) | Walter Scott |
| Rubek, Arnold | Når vi døde vågner (1899) | Henrik Ibsen |
| Rönnerdahl | Sjösala-boken (1942) | Evert Taube |
| Saint, The | Meet the Tiger (1928) o.fl. | Leslie Charteris |
| Sally Bowles | Goodbye to Berlin (1939) o.fl. | Christopher Isherwood |
| Sam Spade | Malteserfalken (1930) o.fl. | Dashiell Hammett |
| Sancho Panza | Don Quijote (1605) | Miguel de Cervantes |
| Sang, Pastor | Over ævne 1 (1883) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Scarlett O'Hara | Tatt av vinden (1936) | Margaret Mitchell |
| Scrooge, Ebenezer | En julefortelling (1843) | Charles Dickens |
| Sebastian Flyte | Møte med fortiden (1945) | Evelyn Waugh |
| Sherlock Holmes | En studie i rødt (1887) o.fl. | Arthur Conan Doyle |
| Shylock | Kjøpmannen i Venedig (1596-97) | W. Shakespeare |
| Simon Darre | Kristin Lavransdatter (1920-22) | Sigrid Undset |
| Simon Legree | Onkel Toms hytte (1852) | Harriet Beecher Stowe |
| Simon Templar | Meet the Tiger (1928) o.fl. | Leslie Charteris |
| Siss | Is-Slottet (1963) | Tarjei Vesaas |
| Sjugur Rambern | Dansen gjenom skuggeheimen (1911) | Kristofer Uppdal |
| Smiley, George | Spionen som kom inn fra kulden (1963) o.fl. | John le Carré |
| Soames Forsyte | Forsyte-sagaen (1906-21) | John Galsworthy |
| Sofie Amundsen | Sofies verden (1991) | Jostein Gaarder |
| Solveig | Peer Gynt (1867) | Henrik Ibsen |
| Sonja | Reisen til julestjernen (1924) | Sverre Brandt |
| Sonja | Forbrytelse og straff (1866) | F. M. Dostojevskij |
| Stensgaard | De unges Forbund (1869) | Henrik Ibsen |
| Stephen Dedalus | Portrett av kunstneren som ung mann (1916) o.fl. | James Joyce |
| Stockman, Dr. | En folkefiende (1882) | Henrik Ibsen |
| Storebror | 1984 (1949) | George Orwell |
| Storemamma/Storepappa | Katt på hett blikktak (1955) | Tennessee Williams |
| Svava Riis | En hanske (1883) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Sven Duva | Fänrik Ståls sägner (1848-60) | Johan Ludvig Runeberg |
| Tevje | Melkemannen Tevje (1894) | Scholem Aleichem |
| Thea Elvsted | Hedda Gabler (1890) | Henrik Ibsen |
| Thinka | Familjen paa Gilje (1883) | Jonas Lie |
| Thomas Ryer | Et Mennesketyveri (1908) o.fl. | Sven Elvestad, senere fl. |
| Thorbjørn Granlien | Synnøve Solbakken (1857) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Thygesen, Professor | Geografi og kærlighed (1885) | Bjørnstjerne Bjørnson |
| Tintomara | Drottningens Juvelsmycke (1834) | Carl Love Almqvist |
| Titania | En sommernattsdrøm (1600) | W. Shakespeare |
| Tom Joad | Vredens druer (1939) | John Steinbeck |
| Tom Wingfield | Glassmenasjeriet (1945) | Tennessee Williams |
| Topsy | Onkel Toms hytte (1852) | Harriet Beecher Stowe |
| Tora | Huset med den blinde glassveranda (1981) o.fl. | Herbjørg Wassmo |
| Tordis Ravn | En dag i oktober (1931) | Sigurd Hoel |
| Torvestad, Madam | Skipper Worse (1882) | Alexander Kielland |
| Tørres Snørtevold | Jacob (1891) | Alexander Kielland |
| Ulla Winblad | Fredmans epistlar (1790) o.fl. | Carl Michael Bellman |
| Ulrik Brendel | Rosmersholm (1886) | Henrik Ibsen |
| Uncas | Den siste mohikaner (1826) | James Fenimore Cooper |
| Unn | Is-Slottet (1963) | Tarjei Vesaas |
| Uriah Heep | David Copperfield (1848-50) | Charles Dickens |
| Valmont | Farlige forbindelser (1782) | Choderlos de Laclos |
| Varg Veum | Bukken til havresekken (1977) o.fl. | Gunnar Staalesen |
| Veslemøy | Haugtussa (1895) | Arne Garborg |
| Victor Alveberg | Drift (1996) o.fl. | Ketil Bjørnstad |
| Vielgeschrey | Den Stundesløse (1722) | Ludvig Holberg |
| Viggo Viking | I Brønden og i Kjærnet (1851) | Jørgen Moe |
| Vingrisen | Vår ære og vår makt (1935) | Nordahl Grieg |
| Viola | Helligtrekongersaften (1601-02) | W. Shakespeare |
| Vronskij | Anna Karenina (1875-77) | Lev Tolstoj |
| Wangel, Dr. | Fruen fra havet (1888) | Henrik Ibsen |
| Watson, Dr. | En studie i rødt (1887) o.fl. | Arthur Conan Doyle |
| Wilfred Sagen | Lillelord (1955-57) o.fl. | Johan Borgen |
| Wilhelm Thygesen | Jernkorset (1980) o.fl. | Jon Michelet |
| Willatz-Holmsen | Børn av Tiden (1913) o.fl. | Knut Hamsun |
| Willy Loman | En handelsreisendes død (1948) | Arthur Miller |
| Winston Smith | 1984 (1949) | George Orwell |
| Ylajali | Sult (1890) | Knut Hamsun |
| Youssarian | Catch 22 (1961) | Joseph Heller |
| Øyvind Pladsen | En glad Gut (1860) | Bjørnstjerne Bjørnson |
