Portugal er en republikk i Europa. Landet ligger ved Atlanterhavet, på vestsiden av den iberiske halvøya, og grenser til Spania i nord og øst. Øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet tilhører Portugal.
Portugal var en gang Europas ledende sjø- og kolonimakt og utgjorde kjernen i et verdensomspennende imperium, men har i moderne tid hatt omstillingsvansker i forbindelse med avkoloniseringen og overgangen fra jordbruksland til industristat.
Navnet er avledet av Portus Cale, navnet på byen Porto i romertiden. Navnet er ikke forklart, men har muligens rot i keltisk. Nasjonalsangen heter «A Portuguesa».
Geografi og miljø
Portugals landareal er 92 000 km², hvilket tilsvarer omtrent ¼ av Norges areal. Landet er geologisk en del av Det iberiske massiv. De viktigste elvene er Douro, Guadiana, Minho og Tejo. Elven Tejo, som munner ut i Lisboa, utgjør et markert topografisk skille i naturen. Omtrent halvparten av området nord for Tejo ligger over 400 moh., mens svært lite av landet sør for Tejo når denne høyden.
Nordlige Portugal har flere platåer og fjellkjeder, og er gjennomskåret av trange elvedaler. Den høyeste fjelltoppen (1993 moh.) ligger i fjellkjeden Serra da Estrêla. Sør for Tejo ligger slettelandet Alentejo som består av lave platåer med skiferbergarter. Øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet er begge av vulkansk opprinnelse.
Størstedelen av Portugal har middelhavsklima med milde, fuktige vintrer og varme, tørre somrer. Atlanterhavsøyene (Asorene og Madeira) har et utpreget oseanisk klima med små årstidsvariasjoner. Plantelivet i Portugal er en blanding av mellomeuropeiske, middelhavs- og nordafrikanske planter. Dyrelivet i Portugal er variert, og mange særegne arter finnes, blant annet iberisk gaupe, iberisk ulv og en rekke særegne ferskvannsfisk.
Les mer om Naturgeografi i Portugal, Klima i Portugal, Dyreliv i Portugal og Planteliv i Portugal.
Folk og samfunn
Portugal har 10 700 000 innbyggere (FN 2011), og befolkningstettheten er 116 personer pr km². Størst befolkningstetthet er det i områdene langs kysten, særlig nord for elven Tejo. Innlandet og den sørligste delen av landet er langt tynnere befolket. Omkring 65,6 % av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk. Lisboa-området har ca 2,7 millioner innbyggere. De største byene er Lisboa med 570 000 innbyggere og Porto med 264 000 innbyggere (2012).
Forventet levealder for kvinner er 83 år, og for menn 77 (FN 2011). Barnefødselsraten er 1,5 barn per kvinne. Offisielt språk er portugisisk (http://snl.no/portugisisk), et språk som på verdensbasis snakkes av mer enn 200 millioner mennesker. Romersk-katolsk religion er fremdeles dominerende, men kirke og stat har vært skilt siden 1911.
Les mer om Portugals befolkning.
Stat og politikk
Portugal er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Makten er delt mellom presidenten og statsministeren. Presidenten velges for fem år av gangen, og statsministeren velges for fire år. Til tross for at Portugal har et flerpartisystem, har politikken i de siste tiår vært dominert av det mildt venstreorienterte Sosialistpartiet og det moderate sosialdemokratiske partiet til sentrum-høyre. Siden 2011 har Portugal hatt en borgerlig flertallsregjering, ledet av Passos Coelho fra sosialdemokratene.
Det Portugisiske forsvaret ble grunnlagt på 1100- tallet og er et av de eldste i Europa. Verneplikten har vært frivillig siden 2003. Portugals internasjonale relasjoner er velutviklede, og landet var med å grunnlegge NATO, og ble medlem fra starten av (1949). Landet har fremdeles sterke bånd til Storbritannia gjennom en allianse som ble opprettet mellom England og Portugal i 1373.
Les mer om Portugals politiske system, Portugals internasjonale forbindelser og Portugals forsvar.
Historie
Keltiske stammer befolket Portugal rundt 500 år f.Kr., og rundt år 200 f. Kr. ble området innlemmet i Romerriket. Etter det romerske imperiets fall, fulgte en periode hvor landet ble styrt av ulike gotiske herskere inntil arabernes erobring av Portugal på 700- tallet. I 1139 ble Alfonso 1 utropt til Portugals første konge. Landets grense mot Spania har holdt seg nærmest uendret siden den gang.
De neste århundrene ble Portugal et av Europas rikeste land, og Europas største sjøfartsnasjon ved siden av Spania. Sjøfareren Vasco da Gama oppdaget sjøveien til India, og portugisiske sjøfarere etablerte en rekke kolonier og handelsstasjoner, fra Japan og Indonesia til Brasil og Angola, og brakte enorme rikdommer til hjemlandet. Nedgangstiden begynte i 1580 da Spania, styrt av kong Felipe II, invaderte Portugal. De neste årene ble flere portugisiske kolonier erobret av Nederland og England. Landet ble selvstendig igjen i 1668, men fortsatte å miste kolonier. Etter Napoleons invasjon i 1807 og tapet av Brasil i 1822, var imperiets tid over. I 1910 ble monarkiet styrtet, og flere år med politisk uro fulgte.
I 1926 begikk hæren statskupp, og et par år senere kom diktatoren Antonió Salazar til makten. Under Salazar forble landet et underutviklet diktatur frem til et nytt kupp i 1974. I 1975 oppga Portugal sine siste kolonier i Afrika, og landet har siden den gang vært et stabilt demokrati etter vesteuropeisk modell. Landet har orientert seg mot Europa siden medlemskapet i EU i 1986 og mot føderasjonen for portugisisktalende land.
Les artikkelen om Portugals storhets- og nedgangstid, og om Salazar-diktaturet.
Økonomi og næringsliv
Til tross for at Portugal en gang rådet over et gigantisk handelsimperium, er landet i dag blant de minst konkurransedyktige landene i EU. Under Salazars diktatur overtok staten de fleste deler av næringslivet, og skapte et omfattende og tungrodd byråkrati, men på 1970-tallet ble økonomien lagt om, og landet utviklet et mer moderne næringsliv. Kort etter ble mange store selskaper privatisert. I dag er det handels- og tjenestenæringen som dominerer (59,8 %), mot industri (28,5 %) og jordbruk (11,7 %). Turismen har vokst kraftig de siste årene.
Portugals havområder utgjør rundt 50 % av EUs økonomiske sone, og landet samarbeider tett med EU innenfor maritim politikk for å utvikle havøkonomien. Landet er ett av eurolandene som ble hardest rammet av den økonomiske krisen, og våren 2011 ba Portugal EU om et kriselån på 78 milliarder euro. Den økonomiske utviklingen er fremdeles negativ. Et justeringsprogram med finansielle sparetiltak og strukturelle reformer ble avtalt med den såkalte troikaen – IMF/EU/ESB. Disse har i fire evalueringer vært tilfreds med myndighetenes innsats, men arbeidsledigheten er økende (for tiden 15 % og for unge 35,5 %) og reformene er omstridte. Dette har ført til flere protester, generalstreiker og en kraftig økning i emigrasjon til utlandet, særlig til Brasil.
Les mer om Økonomi og næringsliv i Portugal og Mynt, mål og vekt i Portugal.
Kunnskap og kultur
Portugal har obligatorisk og gratis skolegang fra 1. til 12. klasse. Det offentlige skoletilbudet er det mest benyttede, men et omfattende privat skoletilbud finnes. Landets eldste universitet ble grunnlag i Lisboa i 1290, men senere flyttet til Coimbra. Universitetet i Porto er i dag landets største med over 30 000 studenter. Til nå har to portugisere fått Nobelprisen: Nevrokirurgen Egas Moniz i 1949 for utviklingen av behandlingsmetoden lobotomi og den skjønnlitterære forfatteren José Saramago i 1998.
Det offentlige kringkastingsselskapet heter Rádio e Televisão de Portugal (RTP) og har hatt konkurranse fra det private marked av lokale og regionale kanaler siden 1992. De største avisene er Diário de Notícias, Correio da Manhã og Público.
Portugisisk fotball har gjennom tidene hatt flere stjerner i verdensklassen, deriblant Cristiano Ronaldo. Tyrefektning har lange røtter i Portugals kultur, men reglene varierer endel fra de spanske. Portugisisk filmkultur ble etablert på 1900 tallet, og har vunnet flere priser på filmfestivalen i Venezia. Musikktradisjonen er rik og variert, og selv om den mest karakteristiske varianten av Portugals folkemusikk er fados er de fleste sjangere godt representert. Portugal har en flere hundre år gammel operatradisjon, og Lisboa har eget operahus (1792).
Les om utdypende artikler om Skole og utdanning i Portugal, Massemedier i Portugal, Litteratur i Portugal, Kunst i Portugal, Musikk i Portugal, Arkitektur i Portugal, Teater i Portugal, Dans i Portugal, og Modernisme og nyklassisisme i Portugal.
Portugal og Norge
Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Portugal ble opprettet i 1906, og de bilaterale forbindelsene mellom Norge og Portugal er gode, men ikke særlig omfattende. Norge eksporterte i 2011 varer for NOK 4,8 milliarder (SSB). Av dette var 47 % sjømat, 35 % fossilt brensel og 11 % metaller/stål. Portugal er vårt 10. viktigste eksportmarked for fisk og vårt største marked for klippfisk.
Norsk import fra Portugal var i 2011 på NOK 1,6 milliarder (41 % tekstilvarer, 19 % maskinvarer og 8 % landbruksprodukter). Ca. 70 000 norske turister besøkte Portugal i 2011, mens rundt 450 nordmenn bor i Portugal (tall fra UD).
Portugal og Norge har lange maritime tradisjoner og en gjensidig interesse av å styrke samarbeidet innen havsektoren. Marin bioteknologi og fornybar energi til havs er satsingsområder for norsk næringsliv i Portugal, og landene har undertegnet (2006) en bilateral avtale om havnekontroll og bekjempelse av ulovlig fiske. Norge og Portugal samarbeider også på forskningsfronten. Siden 1970-tallet har Radiumhospitalet og portugisiske IPATIMUP samarbeidet om kreftforskning.
