Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 1390 tegn.

Delfiner, pattedyrfamilie i ordenen hvaler (underorden tannhvaler). Familien omfatter 31 arter, eller omtrent halvparten av alle hvalarter. De fleste er små dyr med lengder mellom 1,5 og 4 m; spekkhoggeren kan imidlertid bli opptil 8 m, og veie over 5 tonn. Alle delfiner har en tydelig markert snute og ryggfinne. Neseborene løper sammen til en felles neseåpning like bak snuten. Neseåpningen ser ut som en månesigd med den konkave kanten forrest.

Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. Lydregisteret er stort, fra 0,25 kHz til 220 kHz. De kan læres opp til å utføre ganske kompliserte oppgaver, og hukommelsen er svært god. Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Trolig brukes mye av hjernen til å bearbeide lydsignaler.

Delfinene finnes i alle havområder, og forekommer som regel i større eller mindre flokker. Den sosiale tilknytningen til flokken er oftest nokså løs. Noen arter holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre i tempererte og kaldere havområder, mens atter andre er kosmopolitter.

Noen delfinarter er gjenstand for fangst, f.eks. grindhvalen, som har vært fanget ved Færøyene i flere hundre år. Flere millioner delfiner er i løpet av de siste tiår druknet i tunfisk-fiskernes nøter i havet utenfor vestkysten av Nord-Amerika.