Norges Bank, Norges sentralbank, opprettet ved stortingsvedtak av 15. feb. 1816 og «fundation» av 14. juni samme året, med enerett til å utstede pengesedler.
Bankens organisasjon og prinsippene for dens virksomhet har hele tiden vært fastlagt ved lover vedtatt av Stortinget. Någjeldende lov er lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) av 24. mai 1985, som avløste en lov av 23. april 1892.
Sentralbankloven bestemmer at banken er et rådgivende organ for myndighetenes penge-, kreditt- og valutapolitikk. Norges Bank skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastsatt av statsmyndighetene.
Regjeringen kan gi pålegg til banken, men dette må skje gjennom vedtak i statsråd, og vedtakene skal straks meldes til Stortinget. Denne instruksjonsretten er hittil ikke blitt benyttet, og Norges Bank må sees som en forvaltningsbedrift med relativt stor handlefrihet.
Norges Bank holder til i Oslo hvor den flyttet inn i nybygg 1986. Den hadde i 2009 omtrent 590 ansatte. Sentralbanksjef fra 2011 er Øystein Olsen. Han etterfulgte Svein Gjedrem.
Oppgaver
Norges Banks viktigste funksjoner er:
1) Seddelutstedelse. Banken har enerett på utstedelse av pengesedler i Norge.
2) Bankenes bank. Norges Bank tar imot innskudd fra og yter lån til andre banker. Bankenes innskudd danner grunnlag for oppgjør bankene imellom. Lån fra Norges Bank er et viktig ledd i reguleringen av bankenes likviditet.
3) Sentral valutabank. Norges Bank holder en valutareserve for å sikre ordnede betalingsforhold mellom Norge og utlandet. Valutareservene består vesentlig av rentebærende verdipapirer i utenlandsk valuta og innskudd i internasjonale banker med høy kredittverdighet. Norges Bank kjøper og selger valuta for å holde en stabil verdi på norske kroner i internasjonale valutamarkeder.
4) Statens bankforbindelse. Statens likvide midler holdes vesentlig som innskudd i Norges Bank, og banken utfører bankforretninger for staten. Videre ivaretar Norges Bank den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland på vegne av Finansdepartementet.
5) Effektive betalingssystemer. Norges Bank har et overordnet ansvar for betalingssystemene i Norge. I sentralbankloven står det at banken skal fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet.
Norges Bank utgir omfattende årsberetninger og kvartalsskriftet Penger og Kreditt.
Organisasjon
Banken ledes av et hovedstyre på 7 medlemmer, heriblant sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen. Hovedstyret, som oppnevnes av Kongen (regjeringen), har den utøvende og rådgivende myndighet etter sentralbankloven.
Representantskapet fører tilsyn med at reglene for Norges Banks virksomhet blir fulgt. Representantskapet har 15 medlemmer som velges av Stortinget.
Historie
Norges Bank ble etablert 1816 med hovedsete i Trondheim og avdelingskontorer i Oslo, Bergen og Kristiansand. Hovedkontoret ble flyttet til Oslo i 1897.
I 1906 flyttet banken inn i ny bygning på Bankplassen, tegnet av arkitekt Ingvar Hjorth, og holdt til her frem til 1986. Det ble etter hvert opprettet et stort antall distriktsavdelinger rundt om i landet. Antallet ble senere gradvis redusert, og i 2001 ble den siste nedlagt.
Ved etableringen ble Norges Bank organisert som et aksjeselskap, men det lyktes ikke å få til frivillig aksjetegning, og kapitalen ble derfor skaffet til veie ved tvungent bidrag, kalt «sølvskatten». Staten overtok alle aksjene i 1950, og ved en lovendring i 1985 ble aksjeselskapsformen forlatt.
Ved etableringen var Norges Bank den eneste bank i Norge, og brukte sine midler vesentlig til utlån til næringsvirksomhet og privatpersoner. Etter hvert som det – særlig i tiden fra 1850 til første verdenskrig – vokste frem et stort antall private forretnings- og sparebanker, kom Norges Bank i stigende grad til å konsentrere seg om sentralbankfunksjoner. Utlån til private forekommer nå ikke.
Et hovedprinsipp var lenge at banken var forpliktet til å løse inn sine sedler med mynt eller myntmetall; dette var opprinnelig sølv, men fra 1873 gull. I loven om Norges Bank fra 1892 var det også fastsatt at det bare kunne utstedes sedler til en verdi svarende til bankens gullbeholdning pluss et begrenset fribeløp. Gullinnløsningen ble siste gang suspendert i 1931.
Begrensningen på seddelutstedelsen ble opprettholdt frem til den tyske okkupasjonen av Norge i 1940, men finansieringen av okkupasjonsmaktens utgifter førte til en voldsom økning i seddelomløpet. Det har senere ikke vært gjort noe for å regulere dette gjennom lovbestemmelser.
Etter den tyske innmarsjen i Oslo 9. april 1940 ble Norges Banks gullbeholdning overført til New York og Ottawa (det som var igjen av den ble først hjemført i 1987). En ny direksjon ble oppnevnt med hovedsete i London, men banken fortsatte også sin virksomhet i Norge under okkupasjonsmaktens ansvar; se Okkupasjonskontoen.
I 1986 flyttet banken inn i nye lokaler, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto. Nybygget tok opp i seg en del av de gamle bygningene i kvartalet, og har et samlet gulvareal på omtrent 60 000 m2. Byggesaken ble svært omstridt på grunn av store kostnadsoverskridelser; til sammen kostet bygget 2,8 milliarder kr, inkludert prosjekteringskostnader.
I 1997 ble forvaltningen av Statens petroleumsfond, som fra 2006 ble hetende Statens pensjonsfond – Utland, lagt til Norges Bank. I 2000 etablerte Norges Bank kontor i London for å videreutvikle kapitalforvaltningen.
Nye kontorer ble åpnet i Shanghai i 2007 og Singapore i 2010. Fondet har i løpet av de siste årene vokst seg til å bli verdens nest største statlige fond, med en forvaltet kapital på 3055 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2011.
Den Kongelige Mynt på Kongsberg ble solgt 2003. I 2007 ble seddeltrykkeriet avviklet. Dette hadde sammenheng med en omorganisering i organisasjonen, initiert av sentralbanksjef Kjell Storvik i 1997, hvor målet var å redusere antall årsverk. Det inkluderte blant annet nedleggelse av de 12 distriktsavdelingene. Omorganiseringen førte til en reduksjon i antall ansatte fra 1250 i 1994 til 589 ved utgangen av 2009.
1. januar 1999 overtok Svein Gjedrem som sentralbanksjef. Han sto for en videreføring av arbeidet med å slanke organisasjonen. Gjedrem sto også i spissen for en endring i pengepolitikken. Den såkalte fastkurspolitikken ble erstattet av inflasjonsstyring, som innebærer at målet for pengepolitikken er lav og stabil prisstigning. Inflasjonsmålet ble satt til 2,5 prosent.
Pengepolitikken ble også gjennomført med økende grad av åpenhet, blant annet ved at Norges Bank, som en av få sentralbanker i verden, startet publisering av sin prognose for utviklingen i styringsrenten.
Direksjonen fikk fast formann med sentralbankloven i 1892. Ledere av Norges Banks hovedstyre har siden den gang vært:
| Periode | Sentralbanksjef |
|---|---|
| 1893 - 1920 | Karl Gether Bomhoff |
| 1920 - 1946 | Nicolai Rygg (Arnold C Ræstad var formann i Londondireksjonen 1940-45) |
| 1946 - 1954 | Gunnar Jahn |
| 1954 - 1970 | Erik Brofoss |
| 1970 - 1985 | Knut Getz Wold |
| 1985 - 1993 | Hermod Skånland |
| 1994 - 1995 | Torstein Moland |
| 1996 - 1998 | Kjell Storvik |
| 1999 - 2010 | Svein Gjedrem |
| 2011 - | Øystein Olsen |
Anbefalt lenke
