Haugianere, norsk kristen legmannsbevegelse på 1800-tallet, i første rekke de som var blitt vakt ved Hans Nielsen Hauges forkynnelse 1796–1804, dernest de som var blitt grepet av haugianske predikanter.
Oppslutning
Embetsmenns innberetning om Hauge 1804 viser at han da hadde tilhengere de fleste steder i landet. I riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 var tre haugianere. I 1830-årene hadde bevegelsen stort omfang, med Eiker, Drammen, Stavanger og Bergen som sentrer. Det var så å si bare bønder i vekkelsen; haugianere i byene var stort sett innflyttere fra landet. De hadde ofte arbeidet seg opp til velstand på kort tid, en frukt av haugianernes flid, økonomiske foretaksomhet og nøysomhet.
Levemåte
Bevegelsen fikk sin form i et uorganisert, men skarpt avgrenset vennesamfunn under ledelse av lokale «eldste». Haugianernes livsstil var puritansk og ofte preget av dystert alvor. Mange haugianere satte i gang industritiltak, som møller, skipsverft, papirfabrikker, tekstilindustri og boktrykkerier. I politikken gjorde de seg sterkere gjeldende fra 1830-årene. Merkesaken ble avskaffelse av Konventikkelplakaten; for øvrig var de talsmenn for sparepolitikk, motstandere av embetsmennene og av nye religionslærebøker. Prestenes forhold til haugianerne var preget av avstandtagen inntil 1850-årene, da Hauge-bevegelsen skiftet karakter og gikk opp i indremisjons- og misjonsbevegelsen.
Et levende bilde av haugianerne er tegnet i Alexander Kiellands romaner, særlig Skipper Worse. Adolph Tidemand skildret Hauge og hans tilhengere i maleriet Haugianerne (1848 og senere versjoner).
Videre lesning
- Gilje, Nils & Tarald Rasmussen: Norsk idéhistorie, b. 2, 2002, Finn boken
- Golf, Olav: Den haugianske kvinnebevegelse, 1998, Finn boken
- Heggtveit, H.G.: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, 1905-20, 2 b. i 3, Finn boken
- Molland, Einar: Fra Hans Nielsen Hauge til Eivind Berggrav : hovedlinjer i Norges kirkehistorie i det 19. og 20. århundre, 3. utg., 1972, isbn 82-05-03553-9, Finn boken
- Sjursen, Finn Wiig: Den haugianske periode, 1796-ca 1850, 1993-97, 4 b., Finn boken
