Aggregattilstander, grunntypene for materiens tilstand: fast, flytende, gassformig og plasma. Er materien i den faste aggregattilstand, vil både formen og volumet av et avgrenset legeme være bestemt såfremt temperaturen ikke forandres. Er stoffet flytende, vil volumet være bestemt, men ikke formen. I den gassformige aggregattilstand er både form og volum ubestemt. Karakteristisk for plasmatilstanden av en gass er at gassen er ionisert, f.eks. på grunn av høy temperatur. Ved å forandre temperatur og trykk kan de fleste stoffer overføres til alle aggregattilstander.
I den faste aggregattilstand er det i stoffet en regelmessig ordning av stoffets molekyler eller atomer (krystaller), som bare utfører små bevegelser om en likevektsstilling. I væsketilstanden er enkeltmolekylene og ordnede grupper av molekyler og atomer i uordnet bevegelse, men befinner seg i omtrent samme avstand fra hverandre som i det faste stoffet. I gasstilstanden er det en fullstendig uordnet bevegelse av stoffets molekyler eller atomer, og gassen fyller etter hvert alltid det rom den har til rådighet. I plasmatilstanden består gassen av enkeltatomer med eller uten elektrisk ladning og dessuten av frie elektroner som er revet vekk fra atomene. En vesentlig del av stoffet i universet er i plasmatilstand.
Et stoff kan eksistere i to eller tre aggregattilstander samtidig ved siden av hverandre. Dette gjelder f.eks. for is, vann og damp ved 0 °C se trippelpunkt.
