Euro, (symbol €, valutakode EUR), felles valuta innenfor EUs økonomiske og monetære union, innført som elektronisk betalingsmiddel 1. januar 1999 i Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. Fra 1. januar 2001 gikk Hellas inn i samarbeidet, fra 1. januar 2007 Slovenia, fra 1. januar 2008 Kypros og Malta, fra 1. januar 2009 Slovakia, fra 1. januar 2011 Estland, fra 1. januar 2014 Latvia, og fra 1. januar 2015 Litauen.
Eurosonen utgjør derfor nå totalt 19 medlemsstater. Også Andorra, Monaco, San Marino og Vatikanstaten bruker euro. Det samme gjør Montenegro og Kosovo. Den europeiske sentralbanken har ikke noe monetært ansvar for disse sistnevnte landene, som har innført euro på eget initiativ. De tidligere nasjonale myntenhetene ble gitt en fast kurs i forhold til euroen.
Planene om en felles myntenhet ble første gang vedtatt på toppmøtet i Maastricht 1991, mens navnet euro ble fastsatt 1995. Se ØMU.
Av de «gamle» EU-landene har Danmark, Storbritannia og Sverige ikke innført euro som myntenhet; de to førstnevnte har formelt unntak fra traktatforpliktelsene, mens Sverige formelt sett er forpliktet, men har hatt en folkeavstemning som endte med flertall mot ØMU. De nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa er i henhold til Maastricht-traktaten også forpliktet til å ta euroen i bruk.
Sedler og mynter
1. januar 2002 ble euro-en også lansert som sedler og mynter; og fra 1. juli dette året er de eneste lovlige betalingsmidler i de medlemslandene som har sluttet seg til den felles myntenheten.
Det er 7 eurosedler: 500, 200, 100, 50, 20, 10 og 5 euro. Den første generasjonen sedler var designet av Robert Kalina, ansatt i den østerrikske nasjonalbanken i Wien. Hans konsept var temaet "Tidsaldre og stiler i Europa». Vinduer og porter pryder forsiden og skal symbolisere utadvendthet og samarbeidsånd. De tolv stjernene til den europeiske union representerer dynamisme og harmoni. På reversen er en bro fra en bestemt tidsperiode, som skal symbolisere samarbeid mellom Europas folk og resten av verden. Av tekniske detaljer kommer at verdien på seddelen er trykket med arabertall, og navnet EURO er trykket både med latinske og greske bokstaver. Forkortelsen for den europeiske sentralbanken er trykket på fem språk ved siden av årstallet. Sedlene er dessuten merket med © symbolet som beskyttelse og flagget til den europeiske union.
Annen generasjon sedler, som ble lansert i 2013, er videreutviklet (sikkerhetstegn og øket «levetid») fra 2002. På grunn av vannmerket med den fønikiske prinsessen Europa blir denne serien kalt «Europa-serien». Den tyske grafiske designeren Reinhold Gerstetter gies æren av det nye designet. Navnet euro ble også tilføyd med kyrillisk skrift og forkortelsen for den europeiske sentralbanken ble trykket på ni språk. De nye sedlene vil gradvis bli satt i sirkulasjon i løpet av de neste årene etter stigende verdi, det vil si at de laveste valørene kommer først.
Det er åtte euromynter: 2 og 1 euro, samt 50, 20, 10, 5, 2 og 1 cent. Alle euromynter har en felles europeisk side; på den andre siden preger hver medlemsstat myntene med egne motiver. Myntene kan imidlertid brukes overalt i euroområdet, uansett det nasjonale motivet. 2-euro brukes helst til minnemynter. Enkelte land har også valgt å utstyre mynter og sedler med blindeskrift (Braille), men det er ikke gjennomført i hele EU-området.
