Havskilpadder, krypdyrfamilie i ordenen skilpadder. Hodet kan ikke trekkes inn i skallet. Benpanseret er mer eller mindre redusert, med et kraftig hornpanser utenpå. Ekstremitetene er forvandlet til luffer, de forreste meget store, de bakre betydelig mindre. Lever i tropiske og subtropiske hav, ofte langt fra kysten. Fremragende svømmere og dykkere. Kommer på land bare for å legge egg, som graves ned i sanden og blir utklekket av solvarmen. Hver hunn kan legge opptil 200–300 egg om året. Utklekkingen varer 6–10 uker, ungene kryper straks mot havet. Er kjent fra perioden kritt til våre dager. Av tallrike fossile slekter kan nevnes den kjempestore Archelon,på nær 4 m, fra øvre kritt i Nord-Amerika.
Systematikk
I vår tid lever det fire slekter med 6 arter.
Karetten, Eretmochelys imbricata, kan bli opptil 1 m lang og lever av animalsk kost. Den etterstrebes fordi dens hornpanser gir råstoff for «ekte skilpadde»; ved oppheting og sammenpressing sveises de enkelte hornplater sammen og kan så bearbeides til kammer, esker, smykker m.m.
Den grønne havskilpadden, Chelonia mydas, kan bli over 1,5 m og veie 300–400 kg. Den er planteeter som voksen. Lever i alle varme hav, men holder seg fortrinnsvis i nærheten av kysten og i munningen av store elver. Jages for det velsmakende kjøttets skyld og bestanden er blitt betydelig redusert. Eggene blir også samlet. Australsk suppeskilpadde, C. depressa, lever i farvannene utenfor Australia.
Uekte karett, Caretta caretta, kan bli over 2 m og veie 450 kg. Den er stort sett altetende. Har klumpet, kort hode og kraftigere hornlag på panseret. Kjøttet er ikke så velsmakende. Lever i varme hav, men går lengst mot nord av alle havskilpadder; den er alminnelig også i Middelhavet. Et eksemplar ble funnet 1953 i Sunnfjord.
To arter bastardskilpadder, Lepidochelys, er betydelig mindre – bare ca. 75 cm.
