Dragestil, det forsøk som ut fra en romantisk fortidsbegeistring ble gjort i Norge i annen halvpart av 1800-tallet på å gjenopplive den gamle nordiske dyreornamentikk, ofte blandet med romanske planteslyng. Utgangspunktet var dels den våknende interesse for stavkirkene og deres drageskurd, dels det arkeologiske studium av den gamle dyrestil ved forskere som Sophus Müller, O. Montelius, I. Undset og N. Nicolaysen. Allerede Johannes Flintoes dekorative felter i Fugleværelset på Slottet i Oslo fra ca. 1840 viser stilens karakteristiske slyngninger, men det egentlige gjennombrudd kom med arkitekt Holm Munthe ca. 1880, i bygg som Holmenkollen turisthotell (1889–90) og Frognerseteren (1891). Ca. 1900 gled dragestilen som arkitektonisk begrep sammen med Art nouveau (jugendstilen) i bygg som Henrik Bulls Historisk museum i Oslo (1898), og den får sin siste utløper i Kr. Biongs kongevilla (1907–10).
I sølvsmedkunsten dukket dragestilen opp i 1870-årene og blomstret særlig i 1890-årene (Tostrup, David Andersen, Torolf Prytz, Th. Olsen), likeledes i møbelkunsten.
