Versj. 6
Denne versjonen ble publisert av FN-sambandet 26. mars 2015. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

FN-pakten er det grunnleggende dokumentet til de forente nasjoner , og fastsetter organisasjonens formål og prinsipper, medlemslandenes retter og plikter, samt definerer de ulike hovedorganenes prosedyrer og oppgaver.

Som internasjonal traktat beskriver den hovedprinsipper i internasjonale forhold, fra medlemslandenes suverenitet, til forbud mot militær makt i internasjonale relasjoner som strider mot FNs formål.

Den fastlegger De forente nasjoners sammensetning, myndighet, institusjoner og arbeidsmåte. Den 26. juni 1945 ble FN-pakten undertegnet av samtlige 50 deltagende stater på San Francisco-konferansen. Polen var ikke til stede på konferansen, men signerte senere og er også en av de 51 grunnleggende statene.

FN-pakten trådte i kraft den 24. oktober 1945, etter at Kina, Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og USA og flertallet av de andre statene hadde ratifisert den.

Kjernepunktene i traktaten kan oppsummeres slik:

Formål

  • FNs fremste mål er å bevare internasjonal fred og sikkerhet og FN har plikt til å treffe tiltak for å fjerne enhver trussel mot freden. FN skal alltid søke ved fredelige midler å løse tvister som kan føre til fredsbrudd.
  • FN skal jobbe for å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner og folk, basert på like rettigheter og selvbestemmelsesrett.
  • FN skal skape samarbeid om å løse de økonomiske, sosiale, kulturelle og humanitære problemene i verden. Dette er blant annet å utrydde fattigdom, farlige sykdommer og analfabetisme, å stoppe miljøødeleggelser, å jobbe forlikestilling og fremme kulturforståelse.
  • FN skal fremme menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion.
  • FN skal være et samlingspunkt for statene i arbeidet for å nå disse målene.

FN har også ulike prinsipper nedfelt i FN-pakten som de skal handle ut fra:

  • Alle medlemsstater er suverene og likestilte.
  • Alle medlemsstater skal følge FN-paktens forpliktelser, og støtte FNs arbeid.
  • Alle medlemsstater er forpliktet til å prøve å løse internasjonale uenigheter gjennom fredelige midler, og uten å true internasjonal fred, sikkerhet eller lov.
  • Alle medlemsstater er forpliktet til å avstå fra trusler om eller bruk av maktmot andre stater.
  • FN skal avstå fra å blande seg inn i de suverene staters indre anliggender.

Pakten kan bli endret ved en avstemning med to tredjedels flertall i Generalforsamlingen, og ratifisert ved to tredjedels flertall av alle FNs medlemsland inkludert de fem permanente medlemmene i Sikkerhetsrådet. Fire artikler har blitt endret.

  • i 1965 økte medlemstallet i Sikkerhetsrådet fra 11 til 15 medlemmer, og antall stemmer for å få godkjent saker økte fra syv til ni stemmer (ikludert alle fem permanente medlemmene)
  • i 1965 økte medlemstallet i det Økonomiske og sosiale rådet fra 18 til 27, og i 1973 fra 27 til 54.
  • i 1968 økte antall stemmer for at Sikkerhetsrådet skal kunne innkalle generalforsamlingen for å endere FN-pakten fra syv til ni.

Norsk tekst for hele FN-pakten finnes her.