Grad celsius, symbol oC, målenhet for angivelse av et stoffs temperatur, basert på en en hundredelt skala hvor vannets frysepunkt er satt til 0 °C og kokepunktet til 100 °C. Skalaen er i dag ikke direkte knyttet til vannets fryse- og kokepunkt, men til den termodynamiske temperaturskalaen (se nedenfor).
Historikk
Skalaen har navn etter svensken A. Celsius som i 1741 foreslo en skala med 0° ved kokepunktet for rent vann og 100° ved frysepunktet. Andre svensker, bl.a. Daniel Ekström og C. von Linné, valgte å snu skalaen. Navnet Celsius ble knyttet til skalaen av J. J. Berzelius gjennom en tysk lærebok i kjemi fra ca. 1800.
Celsiusskalaen ble etter hvert den vanlige i Tyskland og Skandinavia. I 1887 godkjente Bureau International des Poids et Mesures (BIPM) skalaen for internasjonalt bruk og fastsatte betegnelsen grader, centigrader eller centesimalgrader med symbol (°). Men de eldre skalaene, Réaumur-skalaen og Farenheit-skalaen ble fortsatt brukt i henholdsvis Frankrike og engelsktalende land. 1948 vedtok Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) navnet grad celsius med symbolet °C som internasjonal betegnelse.
I 1954 ble den opprinnelige definisjonen forlatt, og skalaen ble definert i forhold til den termodynamiske temperaturskalaen (se kelvin). Etter den nye definisjonen er 0 °C = 273,15 K, og det absolutte nullpunkt, 0 K = –273,15 °C. Som mål for temperaturforskjeller er 1 °C = 1 K. Definisjonen avhenger dermed ikke lenger av faktorer som kan innvirke på vannets fryse- og kokepunkt, slik f.eks. lufttrykket gjør. For praktisk bruk er den nye definisjonen av liten betydning.
