Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Andreas Tjernshaugen 26. august 2015. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Kumulasjon ved valgforeligger når et parti eller en velger kan føre et navn opp to eller flere ganger.

Hensikten med kumulasjonen er å øke bestemte kandidaters sannsynlighet for å bli valgt. I Norge har det vært adgang til å kumulere kandidater til kommunestyrevalg siden 1896. Det er ikke anledning til å kumulere kandidater ved stortingsvalg.

Etter valgloven av 28. juni 2002 kan partiene ved kommunestyrevalg gi et visst antall kandidater et såkalt stemmetillegg.

Kandidatene får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall, som tilsvarer 25 prosent av det antall stemmesedler som kommer listen til del ved valget.

For de største kommunene kan ti kandidater gis stemmetillegg, for de minste fire. Disse kandidatnavnene skal stå først på listeforslaget og med uthevet skrift.

Velgeren kan ved fylkesting- og kommunestyrevalg gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn.

Velgerne kan også føre opp navn fra andre valglister («slengere»), dog ikke flere enn at de svarer til en fjerdedel av det antall representanter som skal velges.

Fra 1901 til 1971 kunne partiene selv føre opp kandidater opp til tre ganger. I tillegg kunne velgere gjenta kandidaters navn én gang og føre opp andre navn inntil to ganger.

Denne ordningen viste seg å kunne føre til at organiserte grupper i avgjørende grad kunne påvirke personvalget. Kumulasjonsadgangen ble derfor begrenset fra 1974, og kumulasjonsreglene er siden justert.