Fritz Reiner, ungarsk-amerikansk dirigent, en av 1900-tallets betydeligste, huskes særlig som sjefdirigent for Chicago Symfoniorkester.
Reiner var utdannet ved Franz Liszt-akademiet i Budapest, hvor han blant annet hadde Béla Bartók som lærer. Han dirigerte 1910–14 ved operaen i Budapest, og fra 1914 til 1921 var han ved hoffoperaen i Dresden (se Sächsische Staatskapelle Dresden) hvor han blant annet samarbeidet med Richard Strauss.
Reiner utvandret til USA i 1922 som nyutnevnt sjefdirigent for Cincinnati Symfoniorkester. Han ble i Cincinnati til 1931, og var 1931–41 leder for opera- og orkesteravdelingen ved Curtis Institute i Philadelphia. Her var Leonard Bernstein blant hans elever. Han var 1938–48 dirigent for Pittsburgh Symfoniorkester, og var 1949–53 virksom på Metropolitanoperaen i New York hvor han blant annet dirigerte den første oppførelsen i USA av Igor Stravinskijs The Rake's Progress.
Fritz Reiners tid 1953–63 som sjefdirigent for Chicago Symfoniorkester ble et viktig kapittel i dette orkesterets historie. Han bygget det opp til å bli et av verdens fineste ensembler med en rekke glimrende musikere. De mange plateinnspillingene for selskapet RCA Victor, blant annet av verker av Beethoven, Brahms, Béla Bartók og Richard Strauss, gjorde orkesteret kjent over hele verden. Allerede fra 1953 gjorde de fjernsynsoverførte konserter, først lokalt i Chicago og siden nasjonalt.
Reiner dirigerte også i London, blant annet Kirsten Flagstads Wagner-forestillinger på Covent Garden-operaen før krigen, og senere Royal Philharmonic Orchestra. Han dirigerte Richard Wagners Mestersangerne i Nürnberg ved gjenåpningen av Wiener Staatsoper i 1955.
Reiner ble et forbilde for mange dirigenter med sin moderne og usentimentale stil. På podiet brukte han svært små bevegelser, men resultatet ble likevel presise, gjennomlyste og temperamentsfulle tolkninger.
