Jean Hjalmar Dahl Heiberg, født i Oslo, norsk maler og billedhugger, sønn av Hjalmar Heiberg. Studerte 1904–05 i München og elev av Henri Matisse i Paris 1908–10, i Italia 1913–14.
Heibergs maleri utviklet seg på fauvistisk grunnlag til en klar og konsekvent gjennomført helhet av form og farge, flate og volum, med utpreget konstruktiv holdning og i en samtidig fyldig og blond koloritt. Denne nesten klassiske ro og balanse utmerker bilder som Stående akt (1911), Mor og barn, Hester på havn og Eftasvæl (alle 1916), selvportrettet fra 1919 og To malerinner (1922).
Under et nytt Paris-opphold 1919–29 kom han i kontakt med Georg Jacobsen, hvis prinsipper for billedoppbygging han tillempet i portrettet av vennen (1928), i Søsken (1929–30) o.a. Etter en koloristisk noe asketisk periode beveget hans kunst seg i senere år høyt opp i lyset, han malte nå helst lette, lysfylte sommerbilder, strand- og hagemotiver, bade- og regattabilder, men også ypperlige portretter som dem av Jens Thiis (1931–33) og Hans Aall (1944).
Av hans skulpturer kan nevnes et par fint modellerte barnehoder. Han var professor ved Statens kunstakademi 1935–55, akademiets direktør 1946–55. Kunstnerlønn fra 1959. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier 20 malerier og en rekke studietegninger av ham, og han er også representert i museene i Stockholm, Göteborg, Helsinki og København.