Unni Lindell, norsk forfatter. Har utgitt en rekke bøker for barn og ungdom, blant annet Den grønne dagen (1986), Fire dager til fullmåne (1990) og den populære serien om «Nifse Nella» (2008-, illustrert av Fredrik Skavlan). I 1992 vant hun en romankonkurranse med ungdomsboken Fuglefangeren, og i 1994 fikk hun Kritikerprisen for ungdomsromanen Sugemerket. Lindell har også utgitt diktsamlingen Min fars kjole er rød som reven (1995) og romanen Måneorkesteret (1993) - et tidsbiblde fra 1950- og 1960-årene. Uansett sjanger skriver hun i et billedrikt og fantasifullt språk.
Lindell debuterte som kriminalforfatter med en rekke noveller som kom i bokform i 1993 under tittelen En grusom kvinnes bekjennelser, men det store gjennombruddet kom med kriminalromanene Slangebæreren (1996, filmatisert for fjernsyn 2005), Drømmefangeren (1999, Rivertonprisen; filmatisert for fjernsyn 2005), Sørgekåpen (2000, filmatisert for fjernsyn 2008), Nattsøster (2002, filmatisert for fjernsyn 2008), Rødhette (2004), Orkestergraven (2005), Honningfellen (2007), Mørkemannen (2008), Sukkerdøden (2010) og Djevelkysset (2012). Med unntak av Rødhette har alle Lindells kriminalromaner politietterforskeren Cato Isaksen ved drapsavsnittet i Oslo-politiet som hovedfigur. Fra og med Honningfellen fikk han en ny kvinnelig kollega, Marian Dahle, som både er en støtte og et problem for Cato i de etterfølgende bøkene. Det gjelder i utpreget grad for den tiende bok med Cato Isaksen i sentrum (som samtidig er den femte med Marian Dahle som medaktør), Brudekisten (2014). Her utnyttes bygningene på Gaustad til å skape uhygge, og fortidens ugjerninger der fører til mord og komplisert etterforskning. Flere av Lindells bøker knytter an til aktuelle samfunnsproblem, og Cato Isaksen privatliv er en viktig del av fortellingene, selv om politiarbeidet alltid har forrang. Lindells krimbøker er oversatt til de fleste europeiske språk. I 2015 ga hun ut sin andre samling med kriminalnoveller, Min mor har en saks i ryggen.
