Ektepakt, avtale om ordningen av formuesforholdet mellom ektefeller eller personer i registrert partnerskap. Visse avtaler mellom ektefeller og registrerte partnere må for å være gyldige inngås i ektepakts form, det gjelder for opprettelse av særeie, overføring av betydelige gaver m.m., se ekteskap (ektefellers formuesforhold), jfr. ekteskapsloven av 4. juli 1991 kap. 9. Kravet til ektepakten består i at den skal være skriftlig, og være undertegnet av partene i overvær av to vitner. Hvis ikke ektepakten er opprettet på denne måten, er den ugyldig også mellom partene. En ektepakt om gave må tinglyses for at gaven skal få rettsvern overfor giverens kreditorer. Dette skjer ved at den anmerkes (tinglyses) i Løsøreregisteret i Brønnøysund. Gjelder gaven fast eiendom må ektepakten dessuten anmerkes i grunnboken.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 827 tegn.
