Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Guro Djupvik 13. april 2016. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Vasaskipet, svensk orlogsskip bygget i Stockholm 1626-28. Det skulle bli et av datidens største og mest praktfulle fartøyer, men det kom aldri i tjeneste da det kantret og sank på havnen ved starten av sin første tur 10.august 1628.

Vasa var 47,5 m langt ved vannlinjen, total lengde 69 m inkludert baugspryd, 11,7 m bredt og hadde tre dekk og 64 bronsekanoner.

Da Vasa ble bygget var Sverige i krig med Polen. Andre krigshandlinger i Europa ga også grunn til uro for svenske interesser (se trettiårskrigen). Kong Gustav II Adolf ville på denne bakgrunn styrke landets militære kontroll i østersjøområdet og det ble planlagt å bygge fire skip, to store og to mindre. "Vasa" skulle bli det ene av de to store sammen med "Tre Kronor", og arbeidet med "Vasa" startet først.

1000 eiketrær ble hugget og brakt til Stockholm der en nederlandsk skipsbygger var ansvarlig for byggingen. Skip ble på denne tiden konstruert etter tidligere erfaringer med proporsjoner som ga gode egenskaper, ikke etter tegninger. Det som først og fremst gikk galt med "Vasa" var at kongen ville ha to kanondekk i stedet for det ene skipet var konstruert for. Det skulle gi en skremmende effekt overfor fienden, men det ga for dårlig stabilitet. Da "Vasa" seilte ut på sin første tur hadde hun for lite ballast og greide ikke å holde seg rett under vinden på havnen. At heller ikke kanonportene på nederste dekk var stengte, gjorde at vann strømmet inn og skipet kantret.

Vasas ferd varte i 20 minutter og strakk seg ca 1300 meter, og hun sank på 32 meters dyp. Man regner at 30-50 mennesker omkom. Etterhvert gikk skipet i glemselen inntil det ble oppdaget i 1956 og hevet og plassert i en museumsbygning i 1961. I 1990 fikk det sin endelige plassering i det nybygde Vasamuseet på Djurgården i Stockholm.