Enhetsstat, stat hvor den politiske myndighet er samlet i de nasjonale organer og institusjoner. I en slik stat har eventuelle lokale enheter bare delegert myndighet. Som en motsetning til enhetsstaten står føderalstaten, hvor lokale enheter, f.eks. delstater, har en konstitusjonelt bestemt selvstendig myndighet. Norge er en enhetsstat; fylkenes og kommunenes myndighet er fastlagt av Stortinget i vanlige lover. De øvrige skandinaviske land, Frankrike og Storbritannia er også enhetsstater, mens bl.a. Tyskland, Sveits, USA og Canada er føderalstater.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 554 tegn.
