Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Guro Djupvik 13. september 2016. Artikkelen endret 65 tegn fra forrige versjon.

Tatovering, skikken å risse eller prikke varige linjer inn i huden med et skarpt redskap. Fargestoffet er oftest sot eller tusj, tatoveringsredskapet er en torn, nål eller et kamlignende instrument med spisse tenner. Mest utviklet er tatovering i Polynesia, særlig på Marquesas-øyene og New Zealand. På Marquesas ble hele kroppen tatovert. Tatovering ble her brukt til å vise sosial status, foruten av rent dekorative hensyn.

Hos mange folk i Afrika og Australia praktiseres arrtatovering. Mønsteret skjæres inn i huden med en kniv, hvoretter aske gnis inn i såret. Det danner seg da opphøyde, lyse arr. Også her viser tatovering oftest sosial status, og blir f.eks. brukt ved pubertetsriter og markerer overgang til «voksen» status. Tatovering kan også tjene som identitetsmerke eller gruppekjennetegn, f.eks. som bevis på etnisk eller klanmessig tilhørighet. Sjøfolk har ofte brukt tatovering som et slags «yrkesmerke».

Tatoveringer er blitt vanlig over store deler av verden.