En augur (lat. fl. augures) var medlem av et offentlig presteskap i det gamle Roma. Opprinnelig var det tre, senere fem augurer og presteskapet var forbeholdt patrisierne.
Fra 300 før vår tidsregning ble det utvidet til ni augurer, med adgang også for plebeiere. Fra Sullas tid var de femten.
Augurenes primæroppgave var å definere religiøse rom, tyde varsler og søke gudenes velvilje, gjennom sine auguria. Det var imidlertid den ledende embetsmann som utført selve auspisiene forut for alle offentlige handlinger.
Augurene hadde tilsynelatende kun en sanksjonerende rolle, men med det som kunne utvikles til en obstruerende funksjon. Årsaken til dette var at de kunne avbryte forhandlingene i folkeforsamlingen basert på et eller annet uheldig varsel eller som følge av feilaktige prosedyrer. Avbrytelsene kunne også skje i det som tilsynelatende virket som et rent politisk spill. (Se uttrykket augurene smiler.)
