Emalje er det hardeste av de dyriske kroppsvevene. Det er overveiende mineralisert og inneholder bare lite organisk substans.
Tannemaljen er den harde, hvite kappen som dekker den frie overflaten på tannkronene hos de fleste pattedyr. Når vi forstørrer denne viser den seg å være oppbygd av små parallellpakkede heksagonale prismer. Den blir produsert av spesielle epitelceller, ameloblaster, der hver celle danner ett prisme.
Betegnelsen emalje er også benyttet om det harde overtrekket på hudskjell hos visse fiskegrupper, såsom ganoin hos ganoider og vitrodentin hos haier. Disse sistnevnte stoffene har annen struktur enn tannemaljen hos pattedyr. De er av mesodermal opprinnelse, mens pattedyrtennenes emalje er avledet fra ektodermen.
Ekte tenner hos virveldyr, med unntak for pattedyr, har oftest et overtrekk på kronen av vitrodentin, som egentlig er en meget hard form for tannben (dentin). Tannben er alltid avledet fra mesodermen.
Etter moderne oppfatning representerer tenner med ulike slag emaljeovertrekk modifiserte rester av benlignende plater som dekket huden hos fossile fisk og fiskelignende former («panserfisk»). Vitrodentintenner regnes som den eldste og opprinneligste typen.
