Fransk boktrykker som hadde sitt virke i Venezia og som står bak det som regnes som den første antikvaskrift for boktrykk.
Nicolas Jenson (ca. 1420–1480) etablerte seg som boktrykker i Venezia i 1470. Han skal allerede det første året ha trykt og utgitt en utgave av biskop Eusebius' De præparatione Evangelica med en nyskåret antikvaskrift.
Nicolas Jenson var født i Champagne, og ble utlært som gravør ved den kongelig mynt i Tours. Han ble sendt til Mainz i 1459 av Karl 7 for å lære den nye kunsten å skjære stempler og støpe typer. Jenson kan ha lært håndverket hos Johann Gutenberg selv. Ved tilbakekomsten til Frankrike i 1461 hadde den nye kongen Ludvig 11 mindre interesse av den nye kunsten, og Jenson etablerte sitt eget trykkeri i Venezia. Her trykte han 100 arbeider i løpet av de neste ti årene.
Nicolaus Jenson skar sin første skrift med utgangspunkt i den humanistiske minuskel, som var den håndskriftformen som dominerte bokskrivingen i Italia på den tiden. Jensons skrift er kraftig i strektegningen, og har tatt opp i seg alle håndskriftens særegne trekk, kontrasten i strekbildet, seriffene og den skrå aksen. Et karakteristisk trekk er den skrå tverrstreken på liten e. Jensons skrift er blitt stående som en god skrift som utallige ganger siden er blitt brukt som forbilde og inspirasjon for nye skrifter. Jensons skrift klassifiseres mer presist som venetiansk antikva, en undergruppe av antikvaskriften og til forskjell fra fransk renessanseantikva.
Videre lesning
Rannem, Ø: Typografi og skrift, 2005.
