Nicolas Jenson (ca. 1420–1480) er en fransk boktrykker som hadde sitt virke i Venezia og som står bak det som regnes som den første antikvaskriften for boktrykk.
Nicolas Jenson var født i Champagne, og ble utlært som gravør ved den kongelig mynt i Tours. Karl 7 av Frankrike sendte ham til tyske Mainz i 1459 av for å lære den nye kunsten å skjære stempler og støpe typer. Jenson kan ha lært håndverket hos Johann Gutenberg selv. Da Jenson kom tilbake til Frankrike i 1461 hadde den nye kongen Ludvig 11 mindre interesse av den nye kunsten.
Jenson etablerte i stedet sitt eget trykkeri i Venezia i 1470. Her etablerte han seg som boktrykker og trykte 100 arbeider i løpet av de neste ti årene. Allerede det første året skal han ha trykt og utgitt en utgave av biskop Eusebius' De præparatione Evangelica med en nyskåret antikvaskrift.
Nicolaus Jenson skar sin første skrift med utgangspunkt i den humanistiske minuskel, som var den håndskriftformen som dominerte bokskrivingen i Italia på denne tiden. Jensons skrift er kraftig i strektegningen, og har tatt opp i seg alle håndskriftens særegne trekk; kontrasten i strekbildet, seriffene og den skrå aksen. Et karakteristisk trekk er den skrå tverrstreken på liten e.
Jensons skrift er blitt stående som en god skrift som utallige ganger siden er blitt brukt som forbilde og inspirasjon for nye skrifter. Jensons skrift klassifiseres mer presist som venetiansk antikva. Dette er en undergruppe av antikvaskriften og skiller seg fra fransk renessanse-antikva.
Litteratur
- Rannem, Øyvin: Typografi og skrift, 2005.
