Benjamin Franklin, amerikansk statsmann og fysiker. I 1724 reiste han til London, utdannet seg til typograf og studerte fysikk. Deretter slo han seg ned som boktrykker i Philadelphia i 1728 og arbeidet for å utbre opplysning ved utgivelse av folkeskrifter; han utgav et blad og den meget utbredte Poor Richard's Almanack (1732–57). Franklin stiftet også et lånebibliotek i 1731 og et vitenskapsselskap i 1743. Hans fysiske studier førte til at han ved hjelp av draken påviste at lyn er en elektrisk gnist, og til at han oppfant lynavlederen.
I 1751 ble Benjamin Franklin valgt inn i Pennsylvanias forsamling og i 1756 reiste han til England som agent for denne og andre kolonier. Her talte han varmt for kolonienes frie skattebevilgningsrett, men pådro seg bare regjeringens uvilje. Etter et opphold i Nord-Amerika i 1762 vendte han tilbake til Storbritannia i 1775. Han ble i 1776 valgt til forbundsforsamlingen i Philadelphia og deltok i femmannsutvalget som behandlet den amerikanske uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776. Samme år ble Franklin som USAs utsending sendt til Paris. Etter slaget ved Saratoga i 1777 lyktes det ham å få sluttet et forbund med Frankrike (1778). Freden i Versailles 1783 ble medunderskrevet av Franklin, og i 1785 sluttet han en handelstraktat med Preussen. I 1787 var han medlem av konventet i Philadelphia, som utarbeidet unionsforfatningen av samme år, og i sine siste år virket han ivrig for å oppheve slaveriet. Franklin fikk stort ry for sitt moralske sinnelag og enkle levesett basert på praktiske leveregler. Samtidig viste han sta forretningssans. Franklins selvbiografi og samlede skrifter ble utgitt i ti bind 1836–40 (norsk utgave av selvbiografien kom i 1948).
