Lars Onsager er en norsk-amerikansk kjemiker og fysiker. Han ble i 1968 tildelt Nobelprisen i kjemi for sine grunnleggende arbeider innen irreversibel termodynamikk.
Onsager ble utdannet sivilingeniør ved NTH i 1925 og tok doktorgraden ved Yale University i 1935. Han var knyttet til Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich i 1926–28, til Johns Hopkins University i 1928, til Brown University i 1928–33 og til Yale University fra 1934 til 1968.
De såkalte Onsagers resiprositetsrelasjoner ga grunnlaget for den moderne teorien om irreversible prosesser. Denne er mye brukt både i fysikk, kjemi og biologi.
Onsager har dessuten gitt fundamentale bidrag til teorier for elektrolytter i den såkalte Debye-Hückel-Onsager-ligningen og for faseomvandlinger i Ising-modellen. Han har også bidratt vesentlig til teorier for kolloider, superfluider og superledere, turbulens, stokastisk analyse, dielektriske materialer og de elektroniske egenskapene til metaller.
Onsager var æresdoktor ved flere universiteter og mottok en rekke priser.
