tettsted

Tettsted, begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by, uavhengig av administrativ bystatus eller administrative grenser. Begrepet ble i Norge første gang definert og brukt i større sammenheng av Hallstein Myklebost i avhandlingen "Norges tettbygde steder 1875–1950" fra 1960, og fra og med folketellingen 1970 er Myklebosts tettstedsdefinisjon i en noe modifisert form lagt til grunn i offisiell norsk statistikk. På 1960-tallet ble det også utarbeidet folketall for tettstedene basert på folketellingen i 1960, og på den måten er det etablert en kontinuerlig tidsrekke for tettstedsbefolkningen i Norge helt fra 1875 og frem til i dag.

Tettstedsdefinisjonen

Myklebosts tettstedsdefinisjon inneholdt opprinnelig tre elementer:

1. Krav til størrelse. En minstestørrelse på 200 innbyggere.
2. Krav til bebyggelsens form. En største avstand mellom husene som normalt ikke overstiger 50 meter.
3. En bymessig næringsstruktur.

Opprinnelig satte Myklebost som krav at et tettsted måtte ha mindre enn 25 prosent av den bosatte yrkesbefolkningen i jord- og skogbruk; senere ble dette kravet modifisert til mindre enn landsgjennomsnittet sysselsatt i jord- og skogbruk. Dette ble tatt med for å eliminere tettbebyggelser uten et bymessig preg/funksjon fra tettstedsdefinisjonen. Derimot valgte Myklebost å definere tettbebyggelser preget av fiske, for eksempel de tradisjonelle fiskeværene som preger store deler av kysten i Norge, som tettsteder. Denne behandlingen av primærnæringene er helt i tråd med det som ligger til grunn for den svenske tettstedsdefinisjonen.

Myklebost hadde ellers med et punkt i sin tettstedsdefinisjon at et tettsted som lå fysisk atskilt fra et annet, større tettsted, kunne regnes som tilhørende det større tettstedet dersom mer enn 1/3 av den bosatte yrkesbefolkningen hadde sitt arbeid og pendlet til det større tettstedet. Dette fikk først og fremst virkning for en del byer med betydelig innpendling, for eksempel Oslo.

Statistisk Sentralbyrås definisjon på tettsted

Den definisjonen som Statistisk sentralbyrå har lagt seg på i norsk, offisiell statistikk fra 1970, tar bare hensyn til punktene 1 og 2 over, dvs. kravene om henholdsvis minstestørrelse og største husavstand for bebyggelsen i et tettsted. Dette er nærmere presisert slik:

"En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 m. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter i områder som ikke kan eller skal bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en avstand av 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår som en satellitt til selve tettstedskjernen."

Etter en slik tettstedsdefinisjon er for eksempel både et lite fiskevær som Husøy i Troms med 292 innbyggere og en storby som Oslo med 975 744 innbyggere (tall per 2016) i geografisk/statistisk forstand begge "tettsteder". Mens de fleste tettsteder ligger innenfor en og samme kommune, omfattet Oslo tettsted i 2016 et sammenhengende bymessig bebygd område i 12 kommuner og tre fylker (inkludert Oslo): Oslo tettsted strakte seg på denne måten til Sydskogen/Bødalen i Røyken, Hekseberg i Sørum i nordøst, Lillestrøm i Skedsmo og Fjerdingby i Rælingen i øst og Langhus i Ski i sør.

Trenger vi et nytt bybegrep?

Behovet for en særskilt definisjon av bybegrepet springer ut av den sterke urbaniseringsprosessen fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1995 da forskjellene mellom by- og herredskommuner ble opphevet i såvel kommuneloven som i særlovgivningen. Etter dette har ikke lenger noen kommuner bystatus i rettslig eller forvaltningsmessig forstand.

I perioden frem til 1995 avspeilet utviklingen i folketallet i de administrative byene bare i liten grad utviklingen i den "egentlige" bybefolkningen. Det var i hele denne perioden store forskjeller i de prinsippene som lå til grunn for avgrensningen av de administrative byene, både over tid og mellom de ulike fylker og landsdeler. Og det var ikke minst et problem at et bybegrep som var basert på administrativ bystatus, ikke fanget opp den sterke urbaniseringen rundt de tradisjonelle byene og heller ikke utviklingen av den bymessige bebyggelsen utover i landet for øvrig. Folketallet i de administrative byene fanget kort sagt ikke opp urbaniseringen slik den kom til uttrykk i bebyggelsesmønster og bosetning.

Det var på denne bakgrunn Myklebost valgte å innføre et nytt begrep, "tettsted" for å kunne beskrive urbaniseringen/bydannelsen, løsrevet fra formell bystatus og administrativ inndeling. Bare på den måten ble det mulig å fange opp all bosetting av bymessig karakter uten å komme i konflikt med det tradisjonelle begrepet "by" som ofte ble betraktet som synonymt med "bykommune". Dette ga urimelige utslag både fordi bykommunene var svært ulikt avgrenset, og i tillegg utelot all urbanisering utenfor disse kommunene. Det begrepet som ble valgt, "tettsted", må ses i lys av blant annet det begrepet som allerede var etablert i Sverige rundt 1950, "tätort".

Da tettstedsbegrepet ble innført i Norge, hadde behovet for en ny og mer dekkende betegnelse for urbaniseringen allerede i lang tid vært påtagelig. De betydelige endringene i kommunestrukturen som fulgte i kjølvannet av Schei-komitéens arbeid i en 20-årsperiode etter siste krig, resulterte i store geografiske variasjoner i avgrensningen av bykommunene. Noen nye bykommuner kom således til å omfatte områder langt utover den bymessig bebygde byen (for eksempel Tromsø, Ringerike og Steinkjer); dette var et forhold en tidligere bare hadde hatt i Oslo (etter byutvidelsen i 1948). På den annen side beholdt mange byer svært trange grenser etter at Schei-komitéen hadde avsluttet sitt arbeid; dette gjaldt for eksempel Arendal, Tønsberg og Sarpsborg.

Senere fikk flere av byene med trange grenser byutvidelser, men det er fortsatt store forskjeller i avgrensningen av byene (dvs. de tidligere bykommunene). Dette gjør det for eksempel vanskelig å sammenligne størrelsen på de norske byene på en tilfredsstillende måte med utgangspunkt i folketall basert på kommuneinndelingen. Og uten et tettstedsbegrep ville en fortsatt være uten statistikk over bydannelsen utenfor de tradisjonelle bykommunene.

Fra 1995 er det som nevnt ikke lenger noe skille i forvaltningsmessig forstand mellom by- og herredskommuner. Dette året opphevet Stortinget alle bestemmelsene i den særlovgivningen som da var ulik i henholdsvis by- og herredskommunene og fulgte på den måten opp kommuneloven av 1992 som ikke bare var felles for de to kommunetypen, men som heller ikke hadde særbestemmelser for ulike kommunetyper. Etter dette er det ikke lenger noe som heter "bykommune" eller "herredskommune" i norsk forvaltning, og det gir derfor heller ikke noen mening å tale om byer i betydningen administrative byer.

Bystatus i dag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som er ansvarlig instans for kommune- og fylkesinndelingen, har imidlertid åpnet for at den enkelte kommune - dersom den har mer enn 5000 innbyggere - kan vedta bystatus for kommunen, eller i praksis for ett eller flere av sine tettsteder. Dette får imidlertid ikke noen forvaltningsmessige virkninger; det har bare virkning for markedsføringen og profileringen av vedkommende "by". Det føres heller ikke noen egen løpende statistikk for folketallet i disse "nye byene"; i så måte er en henvist til å bruke tettstedsstatistikk eller statistikk på kommunenivå med de svakheter det har for å beskrive urbaniseringen.

Tettstedsbegrepet i norsk, offisiell statistikk har etter dette ikke bare fått økt betydning som grunnlag for folketallet i "byene", men er i dag faktisk i dag eneste grunnlaget for definisjonen av "by" i norsk, offisiell statistikk. Tettstedsbegrepet og -definisjonen åpner for øvrig for en langt mer tilfredsstillende beskrivelse av utviklingen i urbaniseringen over tid enn det en kan få ved bruk av tall for de tidligere administrative byene ved at tettstedet er et dynamisk begrep; det endrer seg geografisk når nye områder trekkes inn i den bymessige bebyggelsen. Likeledes gir bruken av tettstedsbegrepet bedre mulighet til å gi et bilde av variasjonen i urbaniseringsgraden mellom de ulike deler av landet. Tettstedstallene gir også et mer reelt bilde av størrelsen, både av befolkningen og arealene, på de enkelte byene enn det kommunetall kan gi.

Statistikk for tettstedsbefolkningen i Norge, både for det enkelte tettsted og i fylkene og kommunene, gis årlig av Statistisk sentralbyrå. I denne statistikken gis også oppgaver over arealbruken i tettstedene. I 2016 utgjorde den norske tettstedsbefolkningen 4 229 849 personer eller 81,1 prosent av landets samlede folkemengde.

Det finnes ingen enhetlig, internasjonalt brukt definisjon av tettsted eller by, til det er bosettingsmønster, næringsstruktur, tradisjon med mer for uensartet i de forskjellige land. Det er derfor ofte vanskelig å gi mer enn et omtrentlig bilde av urbaniseringsgraden i ulike land ved internasjonale sammenligninger. Sammenligninger mellom de nordiske landene er imidlertid nokså greit med bakgrunn i en noenlunde ensartet tettstedsdefinisjon i dette området.

Tettstedsbefolkningen i Norge 2016 etter fylke

Fylke	Bosatte i tettsteder	Andel av samlet befolkning
Østfold	247 968	85,5
Akershus
Oslo	594 479	99,7
Hedmark	107 181	56,0
Oppland	105 698	56,9
Buskerud	209 231	80,3
Vestfold	197 391	84,6
Telemark	128 928	76,3
Aust-Agder	76 461	69,7
Vest-Agder	137 947	80,2
Rogaland	373 103	85,8
Hordaland	380 910	78,9
Sogn og Fjordane	61 506	57,4
Møre og Romsdal	175 444	69,2
Sør-Trøndelag	230 348	78,5
Nord-Trøndelag	76 632	58,1
Nordland	163 483	69,3
Troms	105 125	67,1
Finnmark	54 831	74,8
Norge i alt	3 899 115	79,5

Norske tettsteder 2016 med over 10 000 innbyggere

Nr.	Tettsted	Omfatter de sammenhengende, bymessig bebygde områder i kommunene	Folketall 2011	Folketall 2000
1	Oslo	Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Ski, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Røyken	906 681	773 498
2	Bergen	Bergen	235 046	205 759
3	Stavanger/Sandnes	Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola	197 852	162 083
4	Trondheim	Trondheim	164 953	140 631
5	Fredrikstad/Sarpsborg	Fredrikstad, Sarpsborg	104 382	93 273
6	Drammen	Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken	100 303	86 732
7	Skien/Porsgrunn	Skien, Porsgrunn, Bamble	88 335	83 409
8	Kristiansand	Kristiansand	69 380	61 400
9	Tromsø	Tromsø	56 466	49 372
10	Tønsberg	Tønsberg	48 350	43 346
11	Ålesund	Ålesund, Sula	47 772	35 832
12	Haugesund	Haugesund, Karmøy	43 913	39 112
13	Moss	Moss, Rygge, Vestby	42 781	33 081
14	Sandefjord	Sandefjord	41 811	37 229
15	Bodø	Bodø	37 834	32 343
16	Arendal	Arendal, Grimstad	33 303	30 153
17	Hamar	Hamar, Stange, Ringsaker	30 565	27 514
18	Larvik	Larvik	24 252	22 193
19	Halden	Halden	23 711	21 294
20	Lillehammer	Lillehammer	20 673	18 876
21	Molde	Molde	19 808	18 163
22	Harstad	Harstad	19 808	18 469
23	Kongsberg	Kongsberg	19 515	16 736
24	Gjøvik	Gjøvik	19 092	16 875
25	Askøy	Askøy	18 899	14 476
26	Horten	Horten	18 556	16 755
27	Mo i Rana	Rana	18 141	17 768
28	Kristiansund	Kristiansund	17 352	16 693
29	Jessheim	Jessheim	16 769	9 522
30	Hønefoss	Hønefoss	14 683	13 681
31	Alta	Alta	14 308	11 496
32	Narvik	Narvik	13 973	14 142
33	Elverum	Elverum	13 777	11 633
34	Ski	Ski , Ås	13 619	12 055
35	Askim	Askim	13 258	11 932
36	Drøbak	Frogn	12 720	10 996
37	Vennesla	Vennesla, Kristiansand	11 806	10 553
38	Nesoddtangen	Nesodden	11 795	10 275
39	Steinkjer	Steinkjer	11 750	10 501
40	Leirvik	Stord	11 615	10 808
41	Kongsvinger	Kongsvinger	11 509	11 045
42	Grimstad	Grimstad	11 291	8 883
43	Stjørdalshalsen	Stjørdal	11 185	8 826
44	Mandal	Mandal	10 810	9 648
45	Råholt	Eidsvoll, Ullensaker	10 795	7 536
46	Egersund	Eigersund	10 749	9 178
47	Bryne	Time, Klepp	10 275	6 917
48	Åkrehamn/Vedavågen	Karmøy	10 070	8 915

For videre lesning, se artikkelen om by.