Provins i Canada, den nest folkerikeste med nærmere 1/4 av landets befolkning, omfatter områdene rundt nedre del av St. Lawrence River og 4/5 av Labrador Peninsula (Labradorhalvøya), Gaspéhalvøya og øyene Anticosti og Îles de la Madeleine i St. Lawrencegulfen, grenser til Ontario i vest, USA i sør, New Brunswick i sørøst og Labrador i nordøst, avgrenses i nord av James Bay, Hudson Bay, Hudson Strait og Ungava Bay; 1 542 056 km2 (landareal 1 356 790 km2) med 8 356 851 innbyggere (2017). Canadas to største byer Montréal og Québec ligger i Québec. Hovedstad: Québec. 15,5 % av totalarealet er ferskvann.
Natur
Nesten hele arealet hører til det laurentiske grunnfjellsplatå, et bølgende peneplan som fikk sin form etter isskuring og forvitring fra mange tusen år tilbake. Her finnes svært mange innsjøer og elver. Største innsjø er Lac Mistassini, 2335 km2. Jordsmonnet består for det meste av morene. Sørkanten av grunnfjellsskjoldet er hevet og danner en brattkant ovenfor St. Lawrence-senkningen som dekker et område på nesten 40 000 km2. Her består jordsmonnet av sand og leire. Appalachene rekker fra Eastern Townships øst for Montreal til Gaspé, et område på over 104 000 km2. På halvøya Gaspé er funnet betydelige mengder fossiler fra devon. Det er etablert et parkanlegg omkring funnstedet, Migusha Park, som fra 1999 er satt på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Québecs høyeste punkt er i fjellkjeden Monts Torngat mot grensen til provinsen Newfoundland and Labrador. Grensetoppen Mont d'Iberville/Mount Caubrick når opp i 1652 moh.
Klimaet er kontinentalt med kalde vintrer og relativt varme somrer. Sporadiske temperaturer på mer enn 30 °C, sammen med høy luftfuktighet, kan gi nesten tropiske tilstander om sommeren. Årlig nedbør ligger rundt 1000 mm og faller jevnt hele året.
Befolkningen
Befolkningen er svært ujevnt fordelt med 80 % som bor langs breddene av St. Lawrence River, fra Montreal til byen Québec. Montreal-regionen har alene 50 % av befolkningen (2016). Det meste av det nordlige Québec befolkes kun av urbefolkningsgrupper som bor i små isolerte lokalsamfunn spredt rundt kysten. Québec er kjerneområde for den franske kulturen i Nord-Amerika. 78,1 % av befolkningen har fransk som morsmål, 7,7 % engelsk og 14,2 % andre språk (2011). 5 % av befolkningen bruker både engelsk og fransk som arbeidsspråk (2001). Grunnet innvandring har andelen av befolkningen med hel-franske røtter minsket sin relative betydning. Québec har likevel mottatt relativt færre innvandrere sammenlignet med provinsene lenger vest. De fleste av de ikke-fransktalende bor i Montreal-området. 86,6 % av befolkningen er katolikker (2011).
79 400 identifiserer seg som tilhørende urbefolkningen premières nations (First Nations), hvorav 51 100 som nordamerikanske indianere, 15 900 som métis og 9500 som inuiter (2001). Den indianske befolkningen fordeler seg på 10 registrerte folkegrupper. De største er innu-folket som bor langs nordbredden av St. Lawrencegulfen, cree-folket som bor ved James Bay og i innlandet nordvest for Lac St. Jean, mohawk-folket som bor nær Montreal, algonquin-folket som bor nordvest for Ottawa og Micmac-folket som bor på Gaspéhalvøya. Québecs inuiter teller 1/5 av Canadas totale inuitbefolkning. I Québec har de lengst i nord fått utskilt et eget område som kalles Nunavik. 84 % bor i byer og tettsteder: De største byregionene er Montreal (4,1 mill. i 2016), Québec (800 216 i 2016), Sherbrooke (140 628 i 2001) og Saguenay (157 790 i 2014).
Næringsliv
Langs St. Lawrence River ligger et frodig jordbrukslandskap hvor det produseres melk og melkeprodukter, flesk, egg, frukt, grønnsaker og lønnesirup. Ca. 40 % av landarealet er produktiv skog. I Québec produseres en betydelig del av Canadas tremasse og papir. Québec har betydelige vannkraftressurser; omkring 40 % av Canadas kraftproduksjon skjer her. Større mengder eksporteres til USA. Vannkraften produseres hovedsakelig ved to større vannkraftverkskomplekser: henholdsvis La Grande ved James Bay og Manicouagan i det østlige Québec. Québec er en av verdens ledende produsenter av metaller og mineraler. Det brytes gull, jernmalm, titan, asbest, kobber, sink og sølv. Industriproduksjonen nyter godt av billig vannkraft. Hovedvekten ligger på treforedling, metallindustri og kjemisk industri. Québec er også en storprodusent av flydeler, legemidler og informasjonsteknologi. Debatten om mulig separatisme førte imidlertid til at mange store selskaper flyttet sine hovedkontorer til Toronto. Québecs økonomi led som følge av dette, og Québec har i dag et BNP per innbygger som ligger lavere enn gjennomsnittet i Canada. Byen Québec og Montreal er blant Nord-Amerikas mest attraktive turistmål, og Laurentianfjellene er et av Nord-Amerikas største skisentre. Montreal er sete for både multimediabedrifter, kunnskapsbedrifter og ulike show- og underholdningsselskaper.
