Halling er en norsk bygdedans i 6/8 eller 2/4 takt. Egentlig er den en lausdans, det vil si en solodans for menn.
Dansen er rytmisk beslektet med gangaren, men bevegelsene er livligere og lettere. Hallingen kan best karakteriseres som rytmisk gymnastikk og består av en rekke «karsstykkje» som krever så vel styrke som mykhet og spenstighet.
Hvert bygdelag hadde gjerne sin egen måte å utføre lausdansen på, men på 1800-tallet ble hallingdølenes form særlig populær (derav navnet).
Hallingkastet utgjør dansens høydepunkt. Det er et såkalt rundkast, der danseren kaster kroppen opp i luften med en dreiende bevegelse og, om han lykkes, sparker med den ene foten i bjelken eller spenner ned en hatt som holdes høyt på en stang.
