Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Stig Arild Pettersen 16. juni 2017. Artikkelen endret 6 tegn fra forrige versjon.

Diplomat er en tjenestemann i utenrikstjenesten som representerer en stat hos en annen stat eller i en internasjonal organisasjon. Diplomatens fremste oppgave er å fremme egen stats interesser i det land eller den internasjonale organisasjon der vedkommende er stasjonert eller akkreditert til. En diplomat er medlem av corps diplomatique. Ordet diplomat kommer fra det franske ordet diplomate som betyr "person med diplom, fullmakt".

Det moderne diplomati ble grunnlagt i Italia. Venezia gikk her i spissen, og de venetianske ambassadørers innberetninger er av stor historisk interesse. På 1500-tallet fikk alle de europeiske stormakter faste diplomatiske misjoner hos hverandre, men i de mindre land ble dette ikke alminnelig før etter 1648.

I Norge rekrutteres diplomater i hovedsak gjennom Utenriksdepartementets årlige aspirantopptak. Aspirantkurset er et treårig trainee-program med sikte på fast ansettelse i utenrikstjenesten. Programmet er en kombinasjon av opplæring og praksis i Norge og i utlandet.

Diplomatisk immunitet følger av Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961, som trådte i kraft 23. juli 1967. Ifølge denne konvensjonens artikkel 31 har en diplomat immunitet mot straffeforfølging i mottakerstaten. En diplomat nyter også – med visse unntak – immunitet i sivile og administrative saker.