Kvinesdal, kommune i Vest-Agder fylke, omfatter traktene omkring Fedafjorden, og dalførene til Kvina og Litlåna innenfor, helt nord til grensen mot Sirdal og Aust-Agder (Bygland) i Setesdalsheiene.
Kvinesdal ble opprettet som kommune i 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyre; den ble 1841 tillagt Fjotland kommune som omfattet øvre del av Kvinas/Litlånas dalfører. Kommunen hadde med dette den utstrekningen den har i dag inntil Fjotland 1858 igjen ble opprettet som egen kommune. Gjenværende del av Kvinesdal ble 1900 delt i to kommuner, Liknes, som 1917 fikk navnet Kvinesdal, og Feda. Sine nåværende grenser fikk Kvinesdal 1963 ved sammenslåing av kommunene Feda, Fjotland og Kvinesdal.
Kvinesdal grenser i vest mot Flekkefjord og Sira, i nord mot Sira og Bygland i Aust-Agder, mot øst mot Åseral og Hægebostad og i sør mot Lyngdal og Farsund.
Natur
Berggrunnen i hele kommunen hører til grunnfjellet; det aller meste består av ulike gneisbergarter. Både Fedafjorden og Kvinesdalen innenfor har bratte sider. Dalbunnen i Kvinesdalen er vid fra Øye ved Kvinas munning til administrasjonssenteret Liknes der dalen deler seg i Vester- og Austerdalen, med henholdsvis Kvinas og Litleånas dalfører.
Mellom dalene og i grensetraktene til nabokommunene er er det store heiområder; disse når 300-600 moh sør for Sørlandsbanens trasé gjennom kommunen. Videre nordover blir heiene gradvis høyere og heiområdene mer sammenhengende, og lengst nord er det mest snaufjell. Høyeste punkt er Venehei (993 moh.) like nordøst for Knaben gruver.
Bosetning
Bosetningen er spredt i dalene, tettest i sør, ikke minst i og omkring rundt administrasjonssenteret Liknes, noe innenfor botnen av Fedafjorden. Det tidligere Fjotland i nord har relativt tynn bosetning; her bor 11 prosent av kommunens folketall på mer enn 60 prosent av arealet (2015). Kommunens andre tettsted, Feda, ligger på vestsiden av Fedafjorden lengst sør i kommunen. I alt 47 prosent av kommunens befolkning bodde 2014 i tettsteder mot 82 prosent i hele fylket.
Folketallet i Kvinesdal har svingt i takt med forholdene for næringslivet, og det har i perioder vært en omfattende oversjøisk utvandring fra kommunen. Dette avspeiles i utviklingen av folketallet som i begynnelsen av 1970-tallet ikke lå høyere enn hundre år tidligere, det vil si rundt 5300 innbyggere (med dagens grenser). Siden har folketallet stort sett vist stigning, i tiårsperioden 2005-15 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet.
Næringsliv
Kvinesdal har et allsidig næringsliv. Kommunen er, etter Farsund, fylkets viktigste jordbrukskommune etter jordbruksareal. Jordbruket har hovedvekt på storfe- og sauehold.
Industrien er betydelig med 18 prosent av kommunens arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Industrien domineres av primær jern- og metallindustri som har 62 prosent av industriens sysselsatte (2013), rundt halvparten i Eramet Norway Kvinesdal (tidligere Øye smelteverk) som har rundt 200 ansatte alene (2015). Ellers har verkstedindustrien 28 prosent og næringsmiddelindustrien 4 prosent av industriens sysselsatte (2013). Fiskeoppdrett (piggvar) i Fedafjorden nytter spillvarmen fra smelteverket.
Det var gruvedrift ved Knaben molybdengruver nord i kommunen frem til 1973. Disse gruvene var største molybdenprodusent i Europa på 1940- og 50-tallet og hadde i sine beste år 7-8 prosent av verdensproduksjonen av molybden. I 2005 ble det laget en plan for fortsatt drift i gruvene, og fra 2007 er det på nytt drift, men foreløpig bare i en meget beskjeden skala.
Kvinesdal er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 929 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 13 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 67 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Solhom kraftverk (i drift fra 1974).
Rundt 38 prosent av de bosatte yrkestakerne i Kvinesdal har arbeid utenfor kommunen, 14 prosent i Flekkefjord, 4 prosent i Lyngdal, 4 prosent Stavangerområdet og 3 prosent i Kristiansandsområdet.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Kvinesdal hører til Agder politidistrikt, Lister tingrett og Agder lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Listerrådet sammen med Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Lyngdal og Sirdal.
Kvinesdal kommune tilsvarer de tre soknene Feda, Fjotland og Kvinesdal i Lister prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvinesdal til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.
Delområder og grunnkretser i Kvinesdal
For statistiske formål er Kvinesdal kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 28 grunnkretser:
- Kvinesdal ytre: Feda vest, Feda øst, Øye ytre, Øye øvre, Egeland ytre, Førland, Åse, Opofte
- Kvinesdal sentrum: Gullestad, Faret, Liknes, Utsikten, Egeland øvre, Åmodt
- Kvinesdal midtre: Træland, Rafoss, Gjemlestad, Moi, Haugland, Røynestad, Storekvina, Senland
- Kvinesdal øvre: Helle, Veggeland, Fjotland, Kvinlaug, Lindefjell, Knaben gruver
Historikk og kultur
To km nord for Liknes ligger Sarons dal, et viktig sentrum for pinsebevegelsen i Norge. Herfra drives en lang rekke aktiviteter i inn- og utland. Sommerstevnet her samler tusenvis av mennesker. Fra «Utsikten» ca. 3 km øst for Liknes ved E 39 er det utsyn over bygda og fjorden. Her er statue av skalden Tjodolf fra Kvine (laget av Ståle Kyllingstad). Kvinesdal kirke, en åttekantet trekirke i nyklassisistisk stil, tegnet av slottsarkitekten, Hans Ditlev Franciscus Linstow, bygd 1837. Fjotland kirke er en langkirke i tre, bygd 1836.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1985) har et sølv gaffelkors; dannet ved taggesnitt, mot en blå bakgrunn; gjenspeiler kommunens topografi: De to dalførene Vestredalen og Austredalen møtes i Liknes og fører ned til Fedafjorden.
Navnet er etter elven Kvina, av norrønt hvína, 'hvine'.
