Versj. 27
Denne versjonen ble publisert av Guro Djupvik 17. november 2017. Artikkelen endret 89 tegn fra forrige versjon.

Portugal er en republikk i Europa. Landet ligger ved Atlanterhavet, på vestsiden av den iberiske halvøya, og grenser til Spania i nord og øst. Øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet tilhører Portugal.

Portugal var en gang Europas ledende sjø- og kolonimakt og utgjorde kjernen i et verdensomspennende imperium, men har i moderne tid hatt omstillingsvansker i forbindelse med avkoloniseringen og overgangen fra jordbruksland til industristat.

Navnet er avledet av Portus Cale, navnet på byen Porto i romertiden. Navnet er ikke forklart, men har muligens rot i keltisk. Nasjonalsangen heter «A Portuguesa».

Portugals landareal er 92 000 km², hvilket tilsvarer omtrent ¼ av Norges areal. Landet er geologisk en del av Det iberiske massiv. De viktigste elvene er Douro, Guadiana, Minho og Tejo. Elven Tejo, som munner ut i Lisboa, utgjør et markert topografisk skille i naturen. Omtrent halvparten av området nord for Tejo ligger over 400 moh., mens svært lite av landet sør for Tejo når denne høyden.

Nordlige Portugal har flere platåer og fjellkjeder, og er gjennomskåret av trange elvedaler. Den høyeste fjelltoppen (1993 moh.) ligger i fjellkjeden Serra da Estrêla. Sør for Tejo ligger slettelandet Alentejo som består av lave platåer med skiferbergarter. Øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet er begge av vulkansk opprinnelse.

Størstedelen av Portugal har middelhavsklima med milde, fuktige vintrer og varme, tørre somrer. Atlanterhavsøyene (Asorene og Madeira) har et utpreget oseanisk klima med små årstidsvariasjoner. Plantelivet i Portugal er en blanding av mellomeuropeiske, middelhavs- og nordafrikanske planter. Dyrelivet i Portugal er variert, og mange særegne arter finnes, blant annet iberisk gaupe, iberisk ulv og en rekke særegne ferskvannsfisk.

Portugal har 10 700 000 innbyggere (FN 2011), og befolkningstettheten er 116 personer pr km². Størst befolkningstetthet er det i områdene langs kysten, særlig nord for elven Tejo. Innlandet og den sørligste delen av landet er langt tynnere befolket. Omkring 65,6 % av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk. Lisboa-området har ca 2,7 millioner innbyggere. De største byene er Lisboa med 570 000 innbyggere og Porto med 264 000 innbyggere (2012).

Forventet levealder for kvinner er 83 år, og for menn 77 (FN 2011). Barnefødselsraten er 1,5 barn per kvinne. Offisielt språk er portugisisk, et språk som på verdensbasis snakkes av mer enn 200 millioner mennesker. Romersk-katolsk religion er fremdeles dominerende, men kirke og stat har vært skilt siden 1911.

Portugal er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Makten er delt mellom presidenten og statsministeren. Presidenten velges for fem år av gangen, og statsministeren velges for fire år. Til tross for at Portugal har et flerpartisystem, har politikken i de siste tiår vært dominert av det mildt venstreorienterte sosialistpartiet og det moderate sosialdemokratiske partiet til sentrum-høyre.

I perioden 2011–15 hadde Portugal en borgerlig flertallsregjering, ledet av Passos Coelho fra sosialdemokratene. Høsten 2015 vant venstresiden i Portugal valget og fikk flertall i nasjonalforsamlingen. Til tross for dette ba daværende president Anibal Cavaco Silva høyrepolitikeren Pedro Passos Coelho danne regjering. Passos Coelhos mindretallsregjering ble felt ved mistillitsforslag etter bare 11 dager, og ble den korteste regjeringsperioden i landets nyere historie. 24. november 2015 ble leder for sosialistpartiet António Costa utnevnt til statsminister. Portugals nåværende president er Marcelo Rebelo de Sousa.

Det portugisiske forsvaret ble grunnlagt på 1100- tallet og er et av de eldste i Europa. Verneplikten har vært frivillig siden 2003. Portugals internasjonale relasjoner er velutviklede, og landet var med å grunnlegge NATO, og ble medlem fra starten av (1949). Landet har fremdeles sterke bånd til Storbritannia gjennom en allianse som ble opprettet mellom England og Portugal i 1373.

Portugal er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken, for øvrig av bl.a. Verdens handelsorganisasjon, EU, NATO, Europarådet, OECD og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Keltiske stammer befolket Portugal rundt 500 år f.Kr., og rundt år 200 f. Kr. ble området innlemmet i Romerriket. Etter det romerske imperiets fall, fulgte en periode hvor landet ble styrt først av svebere og ble i 585 en del av Det visigotiske riket inntil arabernes erobring av Den iberiske halvøy ca.711. I 1139 ble Afonso 1. utropt til Portugals første konge. Landets grense mot Spania har holdt seg nærmest uendret siden den gang.

De neste århundrene ble Portugal et av Europas rikeste land, og Europas største sjøfartsnasjon ved siden av Spania. Sjøfareren Vasco da Gama seilte sjøveien til India i 1498. Portugisiske sjøfarere etablerte en rekke kolonier og handelsstasjoner, fra Japan og Indonesia til Brasil og Angola, og brakte enorme rikdommer til hjemlandet. Nedgangstiden begynte i 1580 da Spania, styrt av kong Felipe II, gikk i personalunion med Portugal. De neste årene ble flere portugisiske kolonier erobret av Nederland og England. Landet ble selvstendig igjen i 1640, men fortsatte å miste kolonier. Etter Napoleons invasjon i 1807 og tapet av Brasil i 1822, var imperiets tid over. I 1910 ble monarkiet styrtet, og flere år med politisk uro fulgte etter 1. verdenskrig.

I 1926 begikk hæren statskupp, og et par år senere kom diktatoren Antonio O. Salazar til makten. Under Salazar forble landet et underutviklet diktatur frem til et nytt kupp i 1974. I 1975 oppga Portugal sine siste kolonier. Landet har siden den gang vært et stabilt demokrati etter vesteuropeisk modell. Landet har orientert seg mot Europa siden medlemskapet i EU i 1986 og mot samveldet for portugisisktalende land (CPLP).

Til tross for at Portugal en gang rådet over et gigantisk handelsimperium, er landet i dag blant de minst konkurransedyktige landene i EU. Under Salazars diktatur overtok staten de fleste deler av næringslivet, og skapte et omfattende og tungrodd byråkrati, men på 1970-tallet ble økonomien lagt om, og landet utviklet et mer moderne næringsliv. Kort etter ble mange store selskaper privatisert. I dag er det handels- og tjenestenæringen som dominerer (59,8 %), mot industri (28,5 %) og jordbruk (11,7 %). Turismen har vokst kraftig de siste årene.

Portugals havområder utgjør rundt 50 % av EUs økonomiske sone, og landet samarbeider tett med EU innenfor maritim politikk for å utvikle havøkonomien. Landet er ett av eurolandene som ble hardest rammet av den økonomiske krisen, og våren 2011 ba Portugal EU om et kriselån på 78 milliarder euro. Den økonomiske utviklingen er fremdeles negativ. Et justeringsprogram med finansielle sparetiltak og strukturelle reformer ble avtalt med EU-troikaen (IMF/EU/ESB). Troikaen har i fire evalueringer vært tilfreds med myndighetenes innsats, og arbeidsledigheten er nedadgående (12 %, og for unge 21 %). De gjennomførte sparetiltakene er omstridte, og har ført til flere protester, generalstreiker i senere år. Det har vært en kraftig økning i emigrasjon til utlandet, særlig til Brasil.

Portugal har obligatorisk og gratis skolegang fra 1. til 12. klasse. Det offentlige skoletilbudet er det mest benyttede, men et omfattende privat skoletilbud finnes også. Landets eldste universitet ble grunnlag i Lisboa i 1290, men senere flyttet til Coimbra. Universitetet i Porto er i dag landets største med over 30 000 studenter. Til nå har to portugisere fått Nobelprisen: nevrokirurgen Egas Moniz i 1949 for utviklingen av behandlingsmetoden lobotomi og den skjønnlitterære forfatteren José Saramago i 1998.

Det offentlige kringkastingsselskapet heter Rádio Televisão Portuguesa (RTP) og har hatt konkurranse fra det private marked av lokale og regionale kanaler siden 1992. De største avisene er Diário de Notícias, Correio da Manhã og Público.

Portugisisk fotball har gjennom tidene hatt flere stjerner i verdensklassen, deriblant Cristiano Ronaldo. Tyrefekting har røtter i noen områder sør i Portugal, men reglene varierer mye fra de spanske. Portugisisk filmkultur ble etablert på 1900 tallet, og har vunnet flere priser på filmfestivalen i Venezia. Musikktradisjonen er rik og variert, og selv om den mest karakteristiske varianten av Portugals folkemusikk er fado er de fleste sjangere godt representert. Portugal har en flere hundre år gammel operatradisjon, og Lisboa har eget operahus (1792).

Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Portugal ble opprettet i 1906, og de bilaterale forbindelsene mellom Norge og Portugal er gode, men ikke særlig omfattende. Portugal er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Portugal ved sin ambassade i Lisboa og konsulat i fem byer.

Norge eksporterte i 2011 varer for NOK 4,8 milliarder (SSB). Av dette var 47 % sjømat, 35 % fossilt brensel og 11 % metaller/stål. Portugal er vårt 10. viktigste eksportmarked for fisk og vårt største marked for klippfisk.

Norsk import fra Portugal var i 2011 på NOK 1,6 milliarder (41 % tekstilvarer, 19 % maskinvarer og 8 % landbruksprodukter). Ca. 70 000 norske turister besøkte Portugal i 2011, mens rundt 450 nordmenn bor i Portugal (tall fra UD).

Portugal og Norge har lange maritime tradisjoner og en gjensidig interesse av å styrke samarbeidet innen havsektoren. Marin bioteknologi og fornybar energi til havs er satsingsområder for norsk næringsliv i Portugal, og landene har undertegnet (2006) en bilateral avtale om havnekontroll og bekjempelse av ulovlig fiske. Norge og Portugal samarbeider også på forskningsfronten. Siden 1970-tallet har Radiumhospitalet og portugisiske IPATIMUP samarbeidet om kreftforskning.